Oppsigelse i Norge — rettigheter for arbeidstaker

Oppsigelse — hva betyr det?

En oppsigelse er en ensidig avslutning av arbeidsforholdet — enten fra arbeidsgiver eller arbeidstaker. I daglig tale er det gjerne arbeidsgivers oppsigelse av arbeidstaker som er mest aktuell. Norsk rett stiller strenge krav til at en slik oppsigelse skal være saklig begrunnet.

Det finnes to typer arbeidsgiverinitiertoppsigelse: den individuelle oppsigelsen (for eksempel på grunn av pliktbrudd eller personlige forhold) og den kollektive oppsigelsen ved nedbemanning eller omorganisering. Reglene er noe ulike for disse to tilfellene, men kravet om saklig grunn gjelder i begge tilfeller.

En avskjed er noe annet og mer alvorlig enn en oppsigelse. Ved avskjed fratrer arbeidstakeren umiddelbart, uten oppsigelsestid. Avskjed er forbeholdt grove pliktbrudd — for eksempel tyveri, vold eller vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

Kravet om saklig grunn

Arbeidsmiljøloven § 15-7 slår fast at arbeidstaker ikke kan sies opp uten saklig grunn i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Hva som er «saklig grunn» er ikke alltid åpenbart, og det er domstolene som i siste instans avgjør dette.

Saklig grunn i arbeidstakers forhold kan for eksempel være gjentatte forsentkomster etter gjentatte advarsler, faglig underprestasjoner over tid etter oppfølging, samarbeidsproblemer eller brudd på interne retningslinjer. Saklig grunn i virksomhetens forhold er typisk nedbemanning grunnet dårlig økonomi eller omorganisering.

• Saklig grunn i arbeidstakers forhold: pliktbrudd, samarbeidsproblemer, langvarig sykdom (spesielle regler)
• Saklig grunn i virksomhetens forhold: nedbemanning, driftsinnskrenkning, omorganisering
• Arbeidsgiver plikter normalt å gi advarsel og mulighet til forbedring før oppsigelse
• Oppsigelse under sykdom (første 12 måneder) er ugyldig — ikke saklig
• Oppsigelse av gravide eller i foreldrepermisjon regnes som usaklig
• Usaklig oppsigelse kan gi rett til erstatning og gjeninntreden

Oppsigelsestid — hvor lenge jobber du?

Oppsigelsestiden er den perioden du fortsetter å jobbe (og mottar lønn) etter at oppsigelsen er gitt. Lengden avhenger av ansettelsestid og eventuelt alder. Minimumskravene etter arbeidsmiljøloven kan ikke fravikes til ugunst for arbeidstakeren uten tariffavtale.

Oppsigelsestiden begynner normalt å løpe fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen ble gitt. Dersom du sies opp 15. april, begynner oppsigelsestiden å løpe 1. mai.

Fortrinnsrett ved nedbemanning

Dersom du blir sagt opp på grunn av driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, har du etter arbeidsmiljøloven § 14-2 rett til ny ansettelse i bedriften dersom en passende stilling er ledig. Denne fortrinnsretten gjelder i ett år etter oppsigelsestidens utløp.

Fortrinnsretten gjelder bare hvis du er kvalifisert for stillingen som er ledig. Arbeidsgiver plikter aktivt å informere deg om ledige stillinger. Mange overser denne retten — sjekk alltid om din tidligere arbeidsgiver lyser ut relevante stillinger det første året.

• Fortrinnsretten gjelder i 1 år etter at oppsigelsestiden er ute
• Du må være kvalifisert for den ledige stillingen
• Arbeidsgiver plikter å gi beskjed om ledige stillinger til deg
• Fortrinnsretten kan dokumenteres skriftlig og påberopes overfor arbeidsgiver
• Brudd på fortrinnsretten kan gi rett til erstatning
• Fortrinnsretten gjelder ikke dersom du selv har sagt opp

Retten til å stå i stillingen

Dersom du bestrider oppsigelsen som usaklig, har du som hovedregel rett til å bli stående i stillingen mens saken behandles — forutsatt at du krever dette innen søksmålsfristen og at retten ikke bestemmer noe annet. Dette er en svært viktig rettighet som mange ikke er klar over.

Å stå i stillingen betyr at du beholder lønnen og jobber normalt mens tvisten pågår. Arbeidsgiver kan begjære retten til å fratre dersom det vil være urimelig å opprettholde arbeidsforholdet, men dette er en høy terskel.

"Retten til å stå i stillingen under tvist er en av de sterkeste beskyttelsene i norsk arbeidsrett — bruk den."

Dagpenger og NAV

Etter oppsigelsestidens utløp kan du ha rett til dagpenger fra NAV dersom du er arbeidsledig uten egen skyld. Du må ha hatt en inntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i det foregående kalenderåret, eller summen av de tre siste kalenderårene må overstige 3 G.

Dagpengene utgjør 62,4 % av dagpengegrunnlaget (din gjennomsnittlige ukeinntekt de siste 12 eller 36 månedene). Det er en karensperiode på 3 dager. Du kan motta dagpenger i inntil 104 uker (2 år) dersom grunnlaget er over 2 G, og inntil 52 uker (1 år) ellers.

• Søk dagpenger umiddelbart etter at du er uten jobb
• Du kan søke allerede i oppsigelsestiden dersom oppsigelsestiden er kortere enn 3 måneder
• Karens på 3 dager (ingen utbetaling de første 3 dagene)
• Du plikter å søke aktivt på jobber og rapportere til NAV
• Egenmeldt permisjon eller avskjed pga. eget pliktbrudd kan gi karensdager
• Registrer deg som arbeidssøker på nav.no så snart som mulig

Sjekkliste — hva gjør du ved oppsigelse?

Når du mottar en oppsigelse, er det viktig å handle raskt og riktig. Her er de viktigste skrittene du bør ta umiddelbart. Vær spesielt oppmerksom på søksmålsfristen på 8 uker — denne kan ikke forlenges.

Husk at du kan kreve et forhandlingsmøte med arbeidsgiver innen to uker etter at oppsigelsen ble mottatt. I dette møtet kan dere forsøke å komme til en minnelig løsning — for eksempel en sluttpakke.

• 1. Sjekk om oppsigelsen er skriftlig og inneholder lovpålagt informasjon
• 2. Kontakt fagforeningen din umiddelbart for juridisk bistand
• 3. Krev forhandlingsmøte innen 2 uker dersom du vil bestride oppsigelsen
• 4. Vurder om du vil stå i stillingen under eventuell rettsprosess
• 5. Registrer deg som arbeidssøker på NAV.no
• 6. Søk eventuelle dagpenger — ikke vent til siste dag i oppsigelsestiden
• 7. Søksmålsfristen er 8 uker fra oppsigelse ble mottatt — overhold denne