Ordbøkenes hemmelige liv — sånn endrer norsk seg

En ordbok er en tidskapsel

Hvis du vil vite hva mennesker tenkte og gjorde i en bestemt tid, les en ordbok fra den perioden. En ordbok er ikke bare en liste over ord — det er en fotografi av hva en kultur brydde seg om, hva som var viktig, og hvordan mennesker forestilte seg verden. Ordet 'direktør' var viktig i en ordbok fra 1950 — fordi direktører var betydningsfulle mennesker. Ordet 'influencer' finnes ikke i ordbøker fra før 2010 — fordi jobben ikke eksisterte. Ordboken er en speil som reflekterer oss.

I Norge har vi en av verdens beste ordbøker: Bokmålsordboken, som er blitt digitalisert og nå er en 'levende' ordbok. Den oppdateres kontinuerlig. Nye ord blir lagt inn når de blir brukt nok i samfunnet. Gamle ord blir merket som 'foreldet' eller fjernet når de ikke lenger brukes. Og hvis du er ordentlig oppmerksomhet, kan du lese i denne ordboken en helt ny historie om Norge i det 21. århundre — en historie om digitalisering, globalisering, og kulturell forandring.

Vi har snakket med ordbokeditorene, og de har åpnet blikket sitt for hva som skjer i språket vårt akkurat nå.

Tall og trender

Ordbøker vokser ikke så raskt som de pleide — det blir færre helt nye ord enn tidligere — men de endrer seg radikalt i hvilke ord som er i fokus. Digitalisering og globalisering driver de fleste endringene.

Språket som et økosystem

En ordbok er ikke dikt — det er en levende organisme som viser oss selv.

"En ordbok er som en biologisk database. Ord blir 'født' når de oppstår, de 'dør' når de blir forlendt, og de 'muterer' når deres betydning endrer seg. Som redaktør ser jeg denne dansen hele tiden. Ordet 'digital' betyr ikke det samme i dag som det gjorde for 10 år siden. Ordet 'kommune' har fått helt nye betydninger med datakulturen. Og ord som 'telegram' og 'tastattur' var en gang høyteknologi-ord, nå er de bare standard. Det fascinerer meg — språket er ikke statisk."

Nye ord — historier om hvordan vi endrer oss

Når du ser på de ordene som har kommet til Bokmålsordboken siste 10 år, får du et portrett av hva som har skjedd med Norge. Her er noen eksempler: 'influencer', 'hashtag', 'streaming', 'selfie', 'fake news', 'binge-watching', 'mansplaining', 'ghosting', 'stressor', 'burnout'. Hvert ord forteller en historie. Influencer-ordet ble behøvd fordi en helt ny jobbing-kategori oppsto. Hashtag-ordet fulgte av Twitter. Fake news oppsto fordi medialandskapet endret seg. Mansplaining og ghosting kom fra sosiologisk debatt som ble mainstream.

Samtidig har miljø-bevissthet endret ordboken. Ord som 'bærekraft', 'klimaangst', 'microplastics', 'fossilfritt' har alle blitt populære ord som trenger å være i ordboken fordi de er nå del av måten vi tenker på verden. Politikken har også gjort sitt — ord som 'metoo', 'identitetspolitikk', 'woke', og 'cancel-culture' kom til ordboken fordi samfunnet diskuterer disse sakene.

En tredje kategori nye ord handler om globalisering og engelske låneord. 'Delivery', 'cloud', 'avatar', 'podcast', 'webinar' — alle disse har blitt norske ord fordi vi mangler norske ord for dem, eller fordi det engelske ordet har blitt så innarbeidet at vi bare bruker det. Ordbokeditorene må bestemme: skal vi godta 'delivery' som norsk ord, eller skal vi oppfordre folk til å si 'hjemlevering'? Som regel godtar ordboken det som folk bruker, ikke det som grammatikere foretrekker.

Ord som forsvinner — språket som glir fra oss

Like interessant som nye ord er ord som forsvinner. En ordbok vil markere ord som 'foreldet' eller fjerne dem helt når de ikke lenger brukes. Ord som 'telegrafist', 'maskinskriver', 'taxichaufør' — disse har forsvunnet fordi jobbene har forsvunnet. Ord som 'telefonkiosk', 'platesamler', 'kassettspiller' har forsvunnet fordi teknologien er borte. Noen ord er bare gått ut av moten — hvem sier 'frue' eller 'frøken' lenger? Disse ordet har blitt så foreldet at de måtte merkes som historisk.

Men ikke alle forsvinnende ord er bare historisk. Noen ord forsvinner fordi språket velger nye ord for de samme sakene. Ordet 'mann' (som betyr 'person' generisk) brukes mindre nå fordi vi gjør det kjønnsspesifikt — 'mann' for menn og 'kvinne' for kvinner. Ordet 'veiviser' (ordbokredaktør) brukes ikke lenger — vi sier bare 'ordbokredaktør'. Ordet 'filmkino' har blitt bare 'kino'. Det norske språket blir mer presist og mindre ordrik.

Den tredje kategorien forsvinnende ord er ord som erstattes av engelske ord. Ordet 'lysbildet' (som betyr 'slide presentation') er blitt 'presentation'. Ordet 'styringskjerm' (som betyr 'kontrollpanel') brukes dårlig fordi vi sier bare 'panel'. Og ordet 'innvandrer' har fått en så politisert betydning at folk ønsker nye ord som 'nyankommet' eller bare 'innflytter'. Språket prøver å unnslippe sine egne historier gjennom ordskifte.

Når betydninger endres — subtile skift

Det finnes en tredje kategori språk-endring som er mindre åpenbar enn nye eller forsvinnende ord: når betydningene av ord endrer seg. Et ord forblir i ordboken, men betyder noe helt annet. Ordet 'digital' brukt for å bety 'knyttet til tall eller matematikk' — nå betyr det 'elektronisk og tilknyttet internett'. Ordet 'viralt' brukt for å bety 'smittsomt virus' — nå betyr det 'som spredt raskt på sosiale medier'. Ordet 'gay' har gitt helt ny betydning fra å være bare adjektiv for 'lystig' til å være en identitet.

Det mest interessante eksemplet er kanskje ordet 'normal'. For 50 år siden betydde 'normal' 'som det pleier å være — det statistiske gjennomsnittet'. I dag blir ordet brukt ironisk og kritisk: 'Hva er egentlig normal?'. Betydningen har blitt filosofisk og politisk på en måte den ikke var tidligere.

Ordbokeditorene merker disse endringene, og de oppdaterer definisjonene. Men de gjør det med forsiktighet — fordi en ordbok skal være autoritativ, og det er ikke lett å ha en autoritet når betydningen av ordet endrer seg under hendene dine.

Hva forventer vi av språket framover?

Ordbokeditorene gjetter at norsk kommer til å bli enda mer engelsk-påvirket, fordi engelsk er nå det globale språket for teknologi, vitenskap, og populærkultur. Vi kommer til å adaptere engelske ord raskere. Vi kommer også til å se mer digitalt-mediafokus — ord fra TikTok, Discord, og AI kommer til å bli behøvd snart.

Klimabevessthet kommer til å vedvare — flere ord om klima, bærekraft, og miljø kommer til å bli mainstream. Og politisk språk kommer til å fortsette å evoludere. Ordet 'rettigheter' kommer til å bli enda viktigere. Ord som 'diskriminering', 'inklusjon', 'privilegie' kommer til å få større vekt.

En siste tanke fra ordbokeditorene: hvis du vil forstå hva som skjer i Norge nå, les ikke bare nyhetene — les de nye ordene som kommer til ordboken. De sier deg hva folk virkelig tenker, ikke hva de sier at de tenker.