Ordbøkenes hemmelige liv — hvordan språket utvikler seg

Ordbøker er langt mer enn lister over ord. Vi undersøker hvordan ordbøker blir laget, hvordan språket endrer seg, og hva som skjer med ordbøker i den digitale tidsalderen.

En ordbok er ikke en stiv samling av ord og definisjoner, men et levende dokument som viser hvordan mennesker bruker språket sitt. Når lingvister dokumenterer ord og deres betydninger, dokumenterer de også kultur, teknologi, og endrede holdninger. Et ord som «smartphone» eller «emoji» eksisterte ikke for tjue år siden, men er nå helt normale deler av språket. Ordbøker som blir oppdatert (digitale ordbøker), reflekterer denne endringen umiddelbart. Bokmålsordboken og andre nasjonale ordbøker er arkiver for språket, og de har blitt kjemperessurser for forfattere, journalister, og alle som ønsker å uttrykke seg presist.

Nye ord som blir brukt konsekvent av mange mennesker, over tid, kan til slutt få plass i ordboken. Prosessen starter med at redaktører observerer ordet bli brukt på radio, TV, i aviser, og på internett. Hvis ordet blir brukt på samme måte av uavhengige mennesker over tid, anses det som etablert. Deretter må redaktører definere ordet nøyaktig, finne kilder som viser bruken, og plassere det i kontekst med relaterte ord. Dette arbeidet er meticuløs og kan ta år. Ord som forsvinner eller blir obsolet, fjernes eller markeres som arkaiske. Digitale ordbøker gjør dette arbeidet lettere – data kan samles fra store tekstkorpus og analyseres automatisk.

Språket vokser raskt i den digitale tidsalderen.

Henrik Kristoffersen, redaktør av Bokmålsordboken, forklarer: «En ordbok er en fotografering av språket på et gitt tidspunkt. Språket endrer seg hver dag. Vi prøver å fange det som er stabilt, samtidig som vi gjenkjenner at tingene endrer seg. Det er som å fotografere en river – du kan fastslå hvor vannet flyter nå, men minutter senere har det strømmet videre.» Han påpeker at internett har gjort språket lettere å studere – man kan finne millioner av eksempler på bruken av ord på sekunder. Samtidig gjør det arbeidet vanskeligere, fordi det er så mye data å analysere. De beste ordbøker balanserer tradisjon med fornyelse.

Tradisjonelle ordbøker på papir er nå minoriteten, og det er sant både for bruk og for produksjon. Digitale ordbøker kan oppdateres daglig, og de kan linke til relaterte ord, etymologi, og eksempler på bruken. De kan ha lydfiler som viser uttalen av ord, noe papirbok ikke kan. For fagfolk som oversettere og skribenter, er digitale ordbøker essensielle. Det som tapes er noe romantisk – det å bla gjennom en papirordbok og stumpe på interessante ord man ikke så etter – men det som vinnes er presisjon, aksess, og aktualitet.