Osteopati i Norge: Hva er det, og hvordan skiller det seg fra kiropraktikk?

Hva er osteopati?

Osteopati er en manuell behandlingsform utviklet av den amerikanske legen Andrew Taylor Still på slutten av 1800-tallet. Osteopati bygger på at kroppen er en integrert helhet, og at muskel-skjelettsystemet henger nøye sammen med organfunksjoner, blodsirkulasjon og nervesystem. Osteopater bruker håndgrep og teknikker for å behandle spenninger og dysfunksjoner i ledd, muskler og bindevev.

Osteopati er i dag en anerkjent behandlingsform i mange land. I Storbritannia er osteopater lovregulert autorisert helsepersonell, mens de i Norge faller inn under alternativbehandlingsloven og kan registrere seg i Osteopatiregisteret under Brønnøysundregistrene.

Teknikker og behandlingsmetoder

Osteopater benytter et bredt spekter av manuelle teknikker, avhengig av pasientens behov og osteopatens spesialisering.

• Myofasciale teknikker – løsner spenninger i bindevev og muskler
• Artikulasjon – beveger ledd gjennom naturlig bevegelsesrom
• HVLA-teknikker (høyhastighetsjusteringer) – lignende kiropraktiske justeringer
• Kraniosakral terapi – varsom behandling av skallebenene og korsbeinet
• Visceral osteopati – behandling rettet mot organenes bevegelsesmønstre

Osteopati versus kiropraktikk

En vanlig kilde til forvirring er forskjellen mellom osteopati og kiropraktikk. Begge er manuelle behandlingsformer, men de har ulike filosofiske utgangspunkter og fokusområder. Kiropraktikk konsentrerer seg primært om ryggraden og dens innvirkning på nervesystemet. Osteopati har et bredere helhetsperspektiv og inkluderer organer, bindevev og sirkulasjon i sin tilnærming.

En annen vesentlig forskjell er juridisk status: I Norge er kiropraktorer autorisert helsepersonell med rett til sykemelding og trygderefusjon. Osteopater er ikke autorisert på samme måte, men kan registreres i frivillige registre og arbeide innenfor alternativbehandlingsloven.

Utdanning og regulering

Internasjonalt standard osteopatutdanning er fem år og gir tittelen D.O. (Doctor of Osteopathy) eller M.Ost. I Europa er det europeiske osteopatiforbundets standard fire til fem år med minimum 4200 studietimer. I Norge tilbys ikke fullstendig osteopatutdanning, og norske osteopater har studert i utlandet – primært Storbritannia, Belgia og Danmark.

Norsk Osteopatforbund (NOF) har egne krav til utdanning og etterutdanning for sine medlemmer, og tillater kun utøvere med godkjent internasjonal utdanning å kalle seg osteopat. Registrering i Osteopatiregisteret (Brønnøysund) gir visse juridiske rettigheter, herunder rett til å behandle pasienter henvist fra lege.

Effekt og forskning

Forskning på osteopati er av varierende kvalitet og omfang. Det finnes moderat dokumentasjon for effekt ved korsryggsmerter, nakkesmerter og skulderplager, i tråd med de fleste manuelle behandlingsformer. For tilstander som irritabel tarm, migrene og kronisk utmattelse er bevisene svakere.

Kraniosakral terapi og visceral osteopati mangler robust vitenskapelig dokumentasjon. Pasienter bør ha realistiske forventninger og diskutere behandlingsmål med sin osteopat.

Priser og hvem betaler

Osteopatbehandling dekkes ikke av Helfo. En konsultasjon koster normalt mellom 600 og 1200 kroner, avhengig av by og behandler. Mange private helseforsikringer dekker osteopatibehandling inntil et visst beløp per år – sjekk dine forsikringsvilkår.

Noen arbeidsgivere dekker alternativbehandling gjennom bedriftshelsetjenesten. Behandlingsserien er gjerne tre til seks konsultasjoner, men dette varierer med tilstand og respons.

"Osteopati ser kroppen som en integrert enhet – problemer i ett område påvirker alltid resten av kroppen."