Litteraturens globaliseringskrise — oversatt litteratur i verden og Norge

Oversatt litteratur — bro mellom kulturer eller trussel mot lokale forfattere?

Når du går inn i en norsk bokhandel, vil du finne at omtrent tre av ti bøker som ligger på hyllene er oversatt fra andre språk. Dette tallet har gjennomgått interessante og betydelsesfulle endringer de siste tiårene, og det reiser viktige og nødvendige spørsmål om hvordan oversatt litteratur påvirker det lokale norske bokmarkedet, norske forfattere, og vår kulturelle identitet og selvforståelse.

Oversatt litteratur tilbyr norske lesere verdifullt tilgang til verdens største fortellinger og stemmer — fra japansk manga og poesi til brasiliansk lyriker, fra tyske filosofer til svenske og danske kriminal-thrillere. Uten oversettelser ville Norges lesere vært dramatisk begrenset til bare norske bøker, som ville drastisk redusert mulighetene for møte med nye ideer, perspektiver og kulturer.

Men det er også en skyggetid og utfordring: engelske og amerikanske bøker dominerer kraftig det norske bokmarkedet, og mindre språk- og litteraturtradisjonaler kjemper en hard kamp for oppmerksomhet og ressurser. I denne artikkelen utforsker vi trendene, de komplekse utfordringene, og mulighetene innenfor oversatt litteratur i Norge og verden.

Hvilke bøker dominerer — og hvor er de fra egentlig?

Hvis vi ser på statistikken og tallene objektivt, er det helt klart hvem som dominerer det norske litteraturmarkedet og bokhandlenes hyller. Cirka 60% av all oversatt litteratur utgitt i Norge kommer fra engelsk-språklige kilder — det betyr amerikanske og britiske forfattere og forlag. Dette inkluderer alt fra kommersielle bestsellere som 'Harry Potter' serien til anerkjent litterær fiksjon fra Booker Prize-vinnere og litteraturkritikere.

De resterende oversettelsene er delt mellom svenske (15%), dansk (5%), tysk (5%), fransk (3%), og alle andre språk som deles på det som blir igjen av markedet. Norske forlag oversetter dessverre relativt lite fra ikke-vestlige og ikke-europeiske språk — mindre enn 5% av alle oversettelser kommer fra Asia, Afrika, Midtøsten eller Sør-Amerika, selv om disse områdene inneholder et enormt mangfold av litteraturtradisjoner.

Dette skjevfordelningen reiser viktige spørsmål og etiske dilemmaer: Reflekterer det at engelskspråklig litteratur objektivt er bedre, eller reflekterer det økonomiske realiteter hvor engelske bøker er enklere og billigere å markedsføre og har større finansielt potensial for profitt og suksess? Sannsynligvis er det en kompleks blanding av begge faktorer.

Utfordringene for mindre språk og kulturer — en urett situasjon

Forfattere fra mindre språksamfunn møter betydelige og ofte uoverkommelige barrierer når de ønsker å oversette og publisere sine bøker på engelsk eller andre større språk. Oversettelser er dyre, krevende prosesser, og forlag må være sikker på at de kan selge nok bøker til å dekke de høye kostnadene ved oversettelse, markedsføring og distribusjon. Dette betyr at bøker fra små eller mindre kjente kulturer ofte ikke blir oversatt i det hele tatt, uansett kvalitet.

For eksempel: hvor mange norske lesere har faktisk lest litteratur fra Bulgaria, Zimbabwe, Sri Lanka eller Qatar? Sannsynligvis ikke særlig mange, dessverre. Og det handler ikke nødvendigvis om kvalitet eller interesse — det handler om at disse litteraturtradisjonene rett og slett ikke får muligheten, ressursene eller platformen til å nå nye målgrupper gjennom oversettelse og distribusjon.

Noen progressive forlag og kulturelle organisasjoner arbeider aktivt og dedikert for å endre denne urettferdige situasjonen — de fokuserer bevisst på å oversette og promotere bøker fra kraftig underrepresenterte kulturer og små språksamfunn. Organisasjoner som PEN International og European Translators Forum arbeider hard for å gjøre oversatt litteratur fra hele verden mer tilgjengelig og synlig.

Tall og trender

Oversatt litteratur er en kompleks og interessant økonomi. Fra 2010 til 2020 steg antallet oversettelser fra engelsk med 25%, mens antallet oversettelser fra mindre språk faktisk falt med en beklagelig 10%. Imidlertid finnes det tegn på positiv endring: flere forlag fokuserer nå eksplisitt på mangfold i oversettelser, og lesere er stadig mer interessert i og etterspørsmål etter historier fra mennesker utenfor vestlig tradisjon.

Norsk litteratur i verden — hvordan går det motsatt vei?

Hvis vi vender perspektivet rundt: hvordan går det med norsk litteratur når den oversettes til andre språk og når norsk kultur skal eksporteres? Norske klassikere som Knut Hamsun, Henrik Ibsen, og moderne krimforfatter Jo Nesbø har fått verdifull internasjonal anerkjennelse og leserkretser. Men den gjennomsnittlige norske forfatter og norsk litteraturverk er fortsatt relativt ukjent og uleselig utenfor skandinaviske grenser.

Ifølge norske forlag og trendanalyser stiger interessen for nordisk litteratur globalt — særlig krim og thriller-sjangeren takk være forfattere som Jo Nesbø, Henning Mankell og andre. Men oversettelse av norsk litteratur til andre språk og markeeder er fortsatt en liten og marginalisert del av det globale bokmarkedet og litteraturscenen.

Ironisk nok er Norge både et stort importør av utenlandsk litteratur og en relativt liten eksportør av norsk litteratur. Vi leser veldig mye fra verden, men verden leser dessverre relativt lite norsk litteratur. Det forklares delvis av at det norske språk er lite, lite brukt globalt, og at engelskspråklige forfattere har dramatisk større og rikere markeder.