Slik er det å observere øyenstikkere ved elvebredden

Flugenes mest sofistikerte design

Øyenstikkere er blant naturens mest fascinerende insekter. Med to store sammensatte øyne som dekker nesten hele hodet, kan de se i alle retninger samtidig. De har fireving som jobber uavhengig av hverandre, noe som lar dem hovere, fly baklengs og endre retning på brøkdelen av et sekund. Deres ytelsesspesifikasjoner ville gjøre de beste menneskeskapte droner misunnelig. Men for fotografen som ønsker å fange dem på bilde, er øyenstikkere både en drøm og en nattmare.

Jakten på det perfekte øyeblikket

Øyenstikkere er raskeste insekter på Jorden, og de er ekstremt varsomme. De sitter og venter på mat – små fluer og mygger – og tar av i blinkskudd når muligheten byr seg. En fotograf som vil få et godt bilde, må være geduldig. Per Olsen, som vi fulgte langs Glomma en sommerkveld, sit i timesvis ved vannet med sitt teleobjektiv på 600mm. Han kjenner elvebredden som sin egen bakgård, og vet hvor øyenstikkerne pleier å hvile mellom jaktanfall.

Tall og trender

Elven som levested

"Øyenstikkere er indikatorer for vannkvalitet. Hvor du finner dem, er økosystemet relativt sunt. De er som små grønne veterinærer som patruljerer elven."

Fra vannnymfe til flyvende kunstner

Øyenstikkernes livshistorie begynner i vannet som nymfer, hvor de bor i opptil tre år. De jager små vanninsekter og er selv byttedyr for fisk. Når tiden er moden, klatrer nymfen opp på en vattnkant, gjennomgår metamorfose, og oppstår som en fullt utvokst øyenstikker. De første timene er deres vinger ennå myke og de kan ikke fly. Dette er en sårbar periode, og det er en av de beste tidene for fotografen å fange øyestikkeren i sitt mest vakre øyeblikk – nylig framskutt.

Bevaringsperspektiv og fremtiden

Øyenstikkerne er indikator på økosystemets helse, og dessverre ser vi at flere av artene blir sjeldnere på grunn av forurensning og habitat-tapet. Men det positive er at bevaring av elver og våtmarker ikke bare hjelper øyenstikkerne – det hjelper hele økosystemet. For fotografer og naturobservatører som Per, handler det ikke bare om et flott bilde – det handler om å dokumentere og feire en verden som er under press, og håpe at flere vil bli inspirert til å ta vare på den.