Øyhopping i Hellas og Karibia - hvor får du mest for pengene?

Den klassiske drømmen - fra øy til øy uten kart

Øyhopping høres romantisk ut. Du tenker på deg selv som uavhengig eventyrer som hopper fra øy til øy, drikker kaffe på små steder, treffer lokale mennesker, og opptar øyeblikk av rent frihet. Virkeligheten er både bedre og mer komplisert enn sånn. Vi tilbragte tre måneder på øyhopping både i Hellas og Karibia, og vi testet alt fra øya selv til båten, maten, gjestgiveriet og ja, også plutselig kostnader som dukker opp når du minst venter det.

Hellas er bekjent for være billig. Karibia er bekjent for å være dyr. Men det er ikke altid sant. Det handler om når du reiser, hvordan du reiser, og hva du velger å gjøre. Vi har funnet øya som er overprised, øya som er undervurdert, og øya som er akkurat så bra som folk sier.

Test 1: Hellas - Santorini versus de mindre øyene

Santorini er berømt. Det er vakker. Det er også utsatt for massiv turistisme. En kaffe koster 7-8 euro. Et klassisk gresk måltid koster 25-30 euro. Leilighetene er små, støyete og dyre. Vi fant overnattinger for 60 euro per natt, og ja, de hadde kanskje ikke sånn luksuriøs utsikt, men de var helt greie. Hvis du velger Santorini, må du være forberedt på at halvparten av utgiftene dine kommer til å gå til å unngå turistfellene.

Så vi fant et alternativ: øya som ligger mindre enn en times båttur unna Santorini. Naxos, Paros, Antiparos - disse øyene har samme greske karakter, samme vakre strander, samme gode mat, men uten at halvparten av befolkningen er amerikanske turister som tar selfies. I Naxos fikk vi ordentlig gresk mat for 12 euro. I Paros fikk vi en leilighet med terrasse og utsikt for 35 euro. Det er ikke at disse øyene er dårlige - det er at de ikke er kjente nok til at prisene har eksplodert.

Test 2: Karibia - hvor dyrhet er en funksjon av infrastruktur

Karibia er dyr. Det er ikke en hemmelighet. Alt må fraktes over havet, så prisene reflekterer det. Men det som var interessant å oppdage, var at prisene varierer enormt basert på hvilken øy du velger og når. Vi begynte i St. Lucia, som er vakker men dyr. En hovedrett kostet 35-40 dollar. En enkel leilighet 120 dollar per natt. Vi brukte to uker der og brukte betydelig mer enn vi hadde planlagt.

Så vi hoppet til mindre kjente øya: Dominica, Grenada, og St. Vincent. Her var prisene mindre enn halvparten. En ordentlig kryoll-middag kostet 10-12 dollar. En enkel gjestehus kostet 40-50 dollar. Det var mindre infrastruktur - færre restauranter, mindre underholdning, mindre turist-vennlig - men det betyr også at du møter flere lokale mennesker, og du får et mye større innblikk i hvordan folk faktisk lever på disse øyene.

Tall og trender

"Når en øy blir Instagram, blir den også dyr"

"Det som driver prisene opp på øyer som Santorini, Bora Bora, eller Barbados er ikke at de er vakre. De er alle vakre. Det som driver prisene opp er at det er så mange mennesker som vil dit at lokale mennesker kan leve helt godt bare av turister. Når du velger den mindre kjente øya, hjelper du ikke bare økonomien din - du hjelper også det lokale samfunnet med å leve på annet enn turisme."

Praktiske tips for øyhopping på budsjett

Hvis du vil øyhoppe billig, er det noen ting som virker. For det første, planen å reise utenfor høysesongen. Vi reiste i juli i Karibia, som er rett før orkansessongen begynner, og prisene var lavere enn sommeren før og etter. For det andre, kom deg til stedene som ikke er kjent på Instagram. Hvis du ser det samme bildet ti ganger på en dag, er det sannsynlig at det er dyrt. For det tredje, spis hvor lokale mennesker spiser, ikke hvor turistene spiser. Den beste maten koster halvparten.

For det fjerde, vær villig til å ta langsom transport. En båt kan ta lenger tid enn et fly, men det er billigere, og det gir deg tid til å observere verden rundt deg. For det femte, lær noen få ord på lokalt språk. En hilsen på gresk eller et lite «meci» på fransk-kreolsk åpner dører som penger ikke kan åpne. Og for det sjette, vær villig til å si nei. Nei til overprised restauranter, nei til dyre aktiviteter som du egentlig ikke interessert i, nei til at reiselederene søpper på deg. Og når du sier nei, har du ofte råd til å bli lenger.