Vitenskap & oppdagelserPublisert: 20. desember 20246 min lesing

Periodesystemet: Fra tre elementer til 118

Lær historien bak kjemiens grunnstoffer, fra de første oppdagelsene til dagens 118 elementer.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Det moderne periodesystemet som viser alle 118 kjemiske elementer.

Det moderne periodesystemet som viser alle 118 kjemiske elementer.

Periodesystemet er en av vitenskapens største oppfinnelser. Vi viser hvordan kjemiens grunnstoffer ble oppdaget, hva som har endret seg, og hvorfor det fortsatt oppfinnes nye.

Annonse

Periodesystemet: En guide til alle grunnstoffene

Periodesystemet henger på nesten alle kjemiromvegger rundt verden. Det er kanskje vitenskapens mest ikoniske diagram - et elegant ordnet system som organiserer alle kjemiens grunnleggende byggeklosser. Men hvordan kom vi fra å kjenne tre elementer til å ha 118? Vi har intervjuet Prof. Inga Strømme ved Universitetet i Oslo, en kjemiprofessor som brenner for historien bak vitenskapen.

Periodesystemet er ikke bare en tabell med tall og bokstaver. Det er en story av oppdagelser, genialt tenking og hundrevis av år med eksperimentell kjemi. Fra gull og sølv som menneskene har kjent siden eldgamle tider, til kunstig fremstilte elementer som kun eksisterer i laboratorier.

Fra eldgammel kjemi til Mendeleev

Menneskene har kjent noen elementer siden eldgamle tider - gull, sølver, kobber, jern og tin. Men det var ikke før på 1600- og 1700-tallet at kjemikerne begynte å systematisk identifisere nye elementer gjennom eksperimentet. Robert Boyle arbeidet på definisjonen av hva et element faktisk er.

Det store gjennomgrepet kom i 1869 når en russisk kjemiker ved navn Dmitri Mendeleev organiserte alle kjente elementer etter deres atomvekt og kemiske egenskaper, og opprettet det første periodesystemet. Han var så modig at han etterlot tomme plasser for elementer han mente ikke var oppdaget ennå - og han hadde rett! Mange av hans prediksjoner ble bekreftet innen få år.

Moderne periodesystemet og nye oppdagelser

I dag inneholder periodesystemet 118 elementer. De første 92 forekommer naturlig, mens de gjenværende 26 er kunstig fremstilt av vitenskapsmenn i laboratorier. De tyngste elementene er ekstremt ustabile og eksisterer kun for brøkdeler av et sekund før de forfall.

Prof. Strømme forklarer at det fortsatt gjøres oppdagelser. Selv om vi har nådd et punkt der nye elementer må skappes kunstig i partikkelakseleratorer, gir hver ny oppdagelse oss bedre innsikt i atomets struktur og naturens fundamentale regler. Søket etter nye elementer har ført til mange spennende funn.

Annonse

Tall og trender

Periodesystemet er i konstant evolusjon, selv som så mye av kjemien er etablert.

Naturlig forekommende elementer92
Kunstig fremstilte elementer26
År siden siste nye element2016 (Oganesson)

«Periodesystemet er kjemiens rosetta stone»

Vi spurte Prof. Strømme hvorfor periodesystemet fortsatt fascinerer mennesker.

"Periodesystemet er kjemiens rosetta stone. Det viser hvordan alt i universet er bygget fra samme fundamentale bestanddeler, men arrangert på ulike måter for å skape alt vi ser rundt oss. Det er både elegant og bemerkelsesverdig."

— Prof. Inga Strømme, Kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo

En kort oppsummering

Fra de eldgamle gullsøkerne som fant naturlige elementer, til Mendeleev som organiserte dem i et system, til moderne kjemikere som skaper nye elementer - periodesystemet forteller en story om menneskelig nysgjerrighet og vitenskapelig fremgang. Det viser hvordan observasjon, eksperimentering og matematisk tenking kan avdekke universums hemmeligheter.

Periodesystemet er ikke bare for kjemikere - det er en helt grunnleggende del av vitenskapelig literacy. Det forklarer hvorfor gull er gull, hvorfor oksygen er livsavgjørende, og hvorfor alt materiale i universet er sammensatt. Fra nyttige elementer som gull og sølver, til livsavgjørende elementer som karbon, nitrogen og fosfor, til eksotiske elementer som vi bare kjenner fra laboratorier - periodesystemet er det ultimate katalog over materien selv.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Periodesystemet: Fra tre elementer til 118» om?

Periodesystemet er en av vitenskapens største oppfinnelser. Vi viser hvordan kjemiens grunnstoffer ble oppdaget, hva som har endret seg, og hvorfor det fortsatt oppfinnes nye.

Hva bør du vite om periodesystemet: En guide til alle grunnstoffene?

Periodesystemet henger på nesten alle kjemiromvegger rundt verden. Det er kanskje vitenskapens mest ikoniske diagram - et elegant ordnet system som organiserer alle kjemiens grunnleggende byggeklosser. Men hvordan kom vi fra å kjenne tre elementer til å ha 118? Vi har intervjuet Prof. Inga Strømme ved Universitetet i Oslo, en kjemiprofessor som brenner for historien bak vitenskapen.

Hva bør du vite om fra eldgammel kjemi til Mendeleev?

Menneskene har kjent noen elementer siden eldgamle tider - gull, sølver, kobber, jern og tin. Men det var ikke før på 1600- og 1700-tallet at kjemikerne begynte å systematisk identifisere nye elementer gjennom eksperimentet. Robert Boyle arbeidet på definisjonen av hva et element faktisk er.

Hva bør du vite om moderne periodesystemet og nye oppdagelser?

I dag inneholder periodesystemet 118 elementer. De første 92 forekommer naturlig, mens de gjenværende 26 er kunstig fremstilt av vitenskapsmenn i laboratorier. De tyngste elementene er ekstremt ustabile og eksisterer kun for brøkdeler av et sekund før de forfall.

Hva bør du vite om tall og trender?

Periodesystemet er i konstant evolusjon, selv som så mye av kjemien er etablert.

Hva bør du vite om «Periodesystemet er kjemiens rosetta stone»?

Vi spurte Prof. Strømme hvorfor periodesystemet fortsatt fascinerer mennesker.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vitenskap & oppdagelser. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.