Hva er pest og hvordan herjet den gjennom menneskehetens historie

En mikropb som omformet verden – pestens historie

Pest er forårsaket av bakterien Yersinia pestis, en mikroskopisk organisme som mennesket ikke kjente eksistensen av før langt senere. Likevel har denne ene bakterien påvirket menneskehetens historie mer enn noen annen mikroskopisk organisme. Pest har utslettelet befolkninger, omformet maktstrukturer, påvirket religionen, påvirket økonomien, og endret måten mennesker tenker på sykdom og døden. Over tusenvis av år har pest spredt seg fra øst til vest, fra rik til fattig, fra kjente byer til små landsbyer – og hver gang den dukket opp, var det med samme katastrofale resultat: død på en skala som var ubegripelig for dem som opplevde det.

Tall og trender

Den Svarte Døden (1347-1353) drepte estimert 75-200 millioner mennesker – omtrent 20-50% av verdens befolkning på det tiden. I Europa var dødsfallene enda mer dramatiske; enkelte estimater anslår at 30-60% av Europas befolkning døde. Justinians pest (541-750 CE) drepte omtrent 25-50 millioner mennesker. I dag er pest sjelden, men ikke utslettet – det finnes fortsatt 1000-3000 tilfeller årlig, hovedsakelig i Africa og Asia.

Justinians pest – imperiumets første store anslag

Den første store pestepidemi som historisk er dokumentert, kalles Justinians pest etter keiser Justinian I, som regjerte Øst-Romerriket (Byzantium) da sykdommen brøt ut rundt 541 CE. Pestens opprinelse var sannsynligvis i Det Indiske Subkontinent eller Sentral-Asia, men den spredte seg langs handelsveiene til Middelhavet. I Konstantinopel (nå Istanbul) døde estimert 250,000-300,000 mennesker – omtrent 40% av byens befolkning. Keiser Justinian selv ble syk, men overlevde. Pestens påvirkning på Justinians imperium var katastrofal; hans drøm om å gjenopprette Romerriket forsvant mens han kjempet for å håndtere sykdommen.

"Justinians pest viste at selv en global supermakt kunne ikke motstå naturens makt. Det var en ydmykende lesing av menneskeheten."

Den Svarte Døden – Middelalderens apokalypse

Den Svarte Døden, som brøt ut i 1347 og spredte seg over hele Europa de neste årene, var den mest dødelige pandemien mennesket har opplevd. Sykdommen kom med handel skip fra Kina, ankommet først til Crimea i 1347, deretter til Italia, Frankrike, England, og resten av Europa. I noen byer døde folk så raskt at det ikke engang var tid til å begrave dem – kloklerne kunne ikke ringe som vanlig fordi det ville røper så mange dødsfall. I London døde omtrent 50% av befolkningen. I noen italienske byer var tallet enda høyere. Arbeidsmangel oppstod; samfunnet risikerte kollaps. Kirken, som var den dominerende institusjon, kunne ikke forklare eller forhindre dødene, noe som førte til et massivt religiøst og sosialt skisma.

Yersinia pestis – hvem vet hvordan den virker

Yersinia pestis ble ikke oppdaget og identifisert før 1894 av Alexandre Yersin, en fransk bakteriolog. Fram til da visste ikke vitenskapen hva som forårsaket pest. Mennesker trodde det var luft-giftig damp ("miasma"), planetenes posisjoner, eller straf fra Gud. Pestbakterien har tre hovedformer: bubonisk (svulster), septikemisk (blodforgiftning), og pneumonisk (lunger). Alle tre er dødelige hvis de ikke behandles. I det 14. århundre visste folk ingenting av dette – de bare så mennesker dø forferdelig raskt, og de var maktesløse til å forhindre det.

Pest i moderne tid – en trussel som ikke er død

Pest er ikke utryddet. I dag finnes det stabile pest-populasjoner blant gnager og andre små dyr i Afrika, Sentral-Asia, og Nord-Amerika. Det finnes fortsatt 1000-3000 tilfeller av human pest årlig, ofte i fattige landlige områder hvor tilgang til antibiotika er begrenset. I 2010 hadde Madagascar en pestepidemi som drepte omkring 200 mennesker. Det finnes også muligheten – som mange epidemiologer advarer om – for at antibiotikaresistent pest kunne oppstå, noe som ville gjøre behandlingen vanskeligere. Pest forblir et viktigt påminnelse om at vi lever i et delt mikrobielt univers med mennesker, og at den balance kan forskyves på brøkdeler av sekunder når en ny sykdom oppstår eller en gammel gjenoppstår.