De verste pestepidemikolossene i menneskehetens historie

Fra svartedøden til spanish flue: pesten har vært en sivilisasjonskraft som formet verden vi lever i. Se på historiens verste pandemi-katastrofer.

I 1347 kom handelsskip fra Østen til middelhavsbyene med mer enn bare silke og krydder. De brakte med seg rattene som var infisert av en dødelig bakterie. Fra da av skulle verden aldri være den samme. Svartedøden, som ble sånn oppkalt fordi dens ofre utviklet svarte flekker på huden, begynte sin endeløse reise gjennom Europa. Innen femtien år var en tredjedel av Europas befolkning død – mellom 75 og 200 millioner mennesker. Helt byer ble værende tause. Arbeider var så knappe at de gjenværende kunne kreve lønn som ville virke utrolig høy av tidligere standarder. Kirken mistet sin autoritet når prestene døde som vanlige mennesker, og hele sosiale strukturer kollapserte.

**Svartedøden (1347-1353)**: Drepte omkring 75-200 millioner mennesker, mellom 30 og 50 prosent av Europas befolkning. **Spanish Influenza (1918-1920)**: Infiserte omkring 500 millioner mennesker og drepte 50-100 millioner, flere enn første verdenskrig selv. **Antonine Plague (165-180 e.Kr.)**: Den skal ha drepet omkring 5-10 millioner mennesker og senket romersk imperiums styrke. **Tyfus-epidemiene (1500-tallet til 1800-tallet)**: Gjorde mer skade for armeer enn fiender gjorde, som når Napoleon invaderte Russland. **Koleraepidemiene (1800-tallet)**: Den største var i 1832, da hun drepte omkring 100 000 mennesker i Europa alene, og langt flere i Asien.

Det som gjorde svartedøden så dødelig var ikke bare bakterien – det var også middelalderens usikkerhet om smitte. Folk trodde at pesten ble forårsaket av dårlig luft eller kosmiske tilslag. Noen plasserte blomster rundt seg, andre lot seg blodforkjøpet eller pisket seg selv i tro om at dette ville forbanne dem. Gravene fylt seg så raskt at seksuelt må graves massegraver. I noen byer var befolkningen så redusert at det ikke var noen igjen til å gravlegge de døde. Sosiale strukturer som hadde stått i hundrevis av år, som feudalsystemet, begynte å vakle. Adelen som hadde styr på sine arbeidsfolk, fant at de gjenværende kunne stille betingelser.

Svartedødens påvirkning på befolkningsdynamikken var så stor at det tok Europa omkring 200 år å komme seg tilbake til populasjonsnivåene fra før pestens ankomst. Mortalitetsraten var omkring 30-50 prosent i byene, men noe lavere på landsbygda. Under Spanish Influenza-pandemien døde omkring 50-100 millioner mennesker i løpet av bare to år, noe som gjør den til en av de mest dødelige epidemierne i menneskehetens historie.

Ironisk nok ble mange av de samme leksjonene gjenoppdaget når verden møtte COVID-19-pandemien. Vi lærte på nytt at smittsomme sykdommer ikke respekterer grenser eller sosial status. Vi lærte at når helsesystemene overbelastes, dør mennesker av mangler på grunnleggende omsorg. Vi lærte at panikk og desinformasjon kan være like dødelig som sykdommen selv. Historikere har bemerket at mange av konfliktene og de sosiale endringene som fulgte Black Death, også fulgte COVID-19-pandemien – fra endret arbeidsdynamikk til økt mistro til myndigheter. Mennesker er åpenbart skapninger av vane, og når kriser truer vår eksistens, har vi gjentatte mønstre.