Fra slave til skaperinde av Amerika

Fra fanger til forfatter

Det finnes mennesker hvis liv er så usannsynlig at det burde være fiksjon — men som er helt sant. Phillis Wheatley var en slik person. Fra å være en liten jente solgt som slave i Afrika, til å bli den første afrikansk-amerikanske forfatteren av renommé som ble publisert i kolonial-Amerika — hennes liv er en bevisstgjørende påminnelse om både menneskelig motstandskraft og hvor langt vi fortsatt må gå.

Hennes dikter ble lest av presidentene Jefferson og Washington. Hendes ord ble diskutert i engelske salongger. Og likevel opplevde hun hele sitt liv med kritikk fra hvite akademikere som ikke mente at en slave — og enda mindre en kvinne — kunne skrive god poesi.

Tall og trender

Phillis Wheatley var ikke bare en person — hun var et vendepunkt i litteraturhistorien. Tallene rundt hennes liv og verk sier sitt eget språk.

Senegal til Boston — en dødelig reise

Phillis Wheatley ble født i Senegal rundt 1753, og i 1761 — hun var ca. åtte år gamle — ble hun solgt til slaveskip. Reisen over Atlanteren var kjent som "The Middle Passage" og var en av historiens verste menneskerettighetskatastrofer. De fleste som gjorde turen døde. Phillis var blant de få som overlevde — og for henne skulle dette være redningen, på en merkelig og tragisk måte.

"Min eneste håp er å bli befridd fra disse lenker som binder meg så fast. Deres religiøn, Herre, preker frihet, og deres folk holdes i slaveri. Dette er en motsigelse som historien vil dømme."

Fra slave til poet

Da Phillis ankom Boston som slave til familien Wheatley, ble hun tildelt husverk og oppgaver. Men noe bemerkelsesverd skjedde: Familien Wheatley oppdaget at hun var intelligent og gifte seg for å gi henne utdannelse — noe som var helt uvanlig for en slave på den tiden. Hun ble lært latin, gresk, mytologi, og ikke minst: dikting.

Hun begynte å skrive dikter allerede som ung teenager, og hennes intelligens og kulturelle referanser ble gradvis kjent i Boston sine kunstnersamfunn. I 1770 publiserte hun sitt første dikt «On the Death of George Whitefield,» en rørende elegi som ble spredt bredt. Responsen var overvelmende — folk ville møte denne unge slavepiken som kunne skrive sånn poesi.

Anerkjennelse og motstand

Når «Poems on Various Subjects, Religious and Moral» ble publisert i 1773, ble det et sensasjon — og en skandale. Hvite akademikere var splittet: Noen lot seg imponere av hennes verk, mens andre nektet å tro at hun var den faktiske forfatteren. For at boken skulle utgis, måtte Phillis gjennomgå en offentlig eksamen der hun ble spurt om å bevise sin egen intelligens foran en gruppe hvite menn — et skamfullt krav som viser den rådende rasismen.

"Jeg må innrømme at jeg har mindre tro på poesiboken hennes siden hun er av Afrikanernes rase, og ingen av denne rasen har vist en evne til kunst eller vitenskap."

Hennes arv — fridom og undertrykkelse

Phillis Wheatley ble teknisk frigjort i 1775, samme året som amerikansk uavhengighet ble erklært — ironien var ikke løst på noen av partiene. Hun ble gift med en fri afrikansk-amerikansk mann, fikk barn, og fortsatte å skrive, men hennes helse forverret seg og hun døde i 1784 i stor fattigdom, bare 31 år gammel.

I dag er Phillis Wheatleys arv kompleks. For noen representerer hun håp og menneskers overordentlige evne til å motstå undertrykkelse. For andre representerer hun det systemet hun skrev innenfor — hun skrev poesi som hvite mennesker kunne forstå og akseptere, og hun tålte deres kritikk og rasisme for å bli hørt. Hennes liv stiller oss alle spørsmål vi fortsatt ikke har svart på: Om fridom ikke bare er fraværet av lenker, men muligheten til å være helt deg selv.