Phishing vs ransomware — hvordan beskytter staten oss?

Digital trusselbilde i Norge

Online svindel er blitt en av Norges største kriminalproblemer. Fra phishing-angrep som tømmer kontoer til ransomware som knekker bedrifter, er truslene både varierte og sofistikerte. Kriminelle benytter seg av menneskelig svakhet like mye som teknologiske hull. Både privatpersoner og bedrifter blir rammet, og antallet angrep øker drastisk hvert år.

Staten har etablert flere nye organer for å bekjempe cyberkriminalitet. Internasjonalt samarbeid er essensielt da kriminelle opererer på tvers av landegrenser. Samtidig jobber private cybersikkerhetsfirmaer dag og natt for å beskytte systemer. Bevissthetskampanjer skal gjøre nordmenn bedre rustet til å gjenkjenne og unngå trusler.

Phishing — sosial manipulasjon

Phishing er når kriminelle sender falske e-poster eller meldinger som ser ut til å komme fra en pålitelig kilde. De lokker deg til å klikke på lenker eller laste ned vedlegg som installerer skadevare. En vanlig variant er at de utgir seg til å være fra banken din og ber deg logge inn på en falsk nettside. Millioner av phishing-e-poster blir sendt til nordmenn hver dag.

Phishing fungerer fordi det appellerer til menneskers naturlige tillit og frykt. En realistisk falsk e-post fra 'banken' som sier kontoen din er hacket, kan få selv erfarne brukere til å panikkere. Svindlerne blir hele tiden mer sofistikerte — de bruker personlig informasjon de finner på sosiale medier for å gjøre meldingene mer troverdig. Spear-phishing, rettet mot spesifikke personer, har enda høyere suksessrate.

Ransomware — kidd og utpressing

Ransomware er skadevare som krypterer alle filene dine eller en bedrifts systemer, og gjør dem ubrukelige. Kriminelle krever deretter betaling for å gi deg dekrypteringsnøkkelen. For bedrifter kan dette være katastrofalt — de mister tilgang til alle sine data og systemer. Noen ransomware-operatører truer også med å publisere sensitiv data dersom betalingen ikke kommer.

Ransomware-angrep har blitt stadig mer sofistikert og målrettet. Noen angripere gjør grundig spionasje før de angriber for å maksimere løsesummen. Norske bedrifter, sykehus og kommuner har alle vært utsatt. Selv om myndighetene anbefaler ikke å betale løsepenger, gjør mange det allikevel fordi alternativet virker verre.

Tall og trender

Cyberkriminaliteten er i rask vekst i Norge.

Sånn beskytter staten oss

Den Nasjonale sikkerhetsmyndigheten er Norges hovedorgan for cybersikkerhet. De gir veiledning til både privatpersoner og organisasjoner. Politiet har etablert spesialutdannede cyberkriminelle-enheter. Internasjonalt samarbeid med andre lands sikkerhetsmyndigheter er vesentlig for oppklaring. Banksektoren og kritisk infrastruktur har spesielle krav til sikkerhet.

Løsningene for privatpersoner er både teknologiske og atferdsmessige. Bruk av sterke, unike passord og tofaktor-autentisering er essensielt. Oppdateringer av operativsystem og programmer må prioriteres. Være skeptisk til uventede henvendelser og unngå å åpne vedlegg fra ukjente kilder. Kopi av viktige data på en offline harddisk er forsikring mot ransomware.

Hva sier sikkerhetsmyndigheten?

Vi har snakket med ledelsen i NSM om veien videre.

"Cybersikkerhet er ikke bare en IT-sak — det handler om å sikre norsk næringsliv, infrastruktur og borgernes personvern. Vi trenger både teknologiske løsninger og økt bevissthet. Hver enkelt person som oppdaterer sitt passord eller installerer en brannvegg, bidrar til det samme som våre nasjonale innsatser."