Plastkrig i havet: Løsninger som faktisk virker

En krise som krever handling

Hvert år legger menneskeheten 8 millioner tonn plast i havet. Til sammenligning tar hele det norske landet inn omkring 500,000 tonn plast per år. Vi snakker altså om 16 Norger-verdier av plast som kastes i havet årlig.

Problemet er håpløst. Men det er ikke håpløst fordi det er uløselig — det er håpløst fordi løsningen er så åpenbar at den er flåsete. Vi må slutte å kaste plast i havet. Det er det. Det trenger ikke å være mer komplisert enn det.

Men siden mennesker åpenbart ikke kommer til å slutte med det 'av seg selv', har vitenskap og teknologi teppet inn med løsninger. Noen forsøker å samle opp gammel plast. Andre forsøker å stoppe ny plast fra å komme inn. Hvem er mest effektiv? La oss se.

Opprydning: teknologi som forsøker å reparere skaden

Der er flere ikoniske prosjekter som forsøker å samle opp plast som allerede er i havet. 'The Ocean Cleanup' Project har utplassert båter som samler inn gigantisk mengde plast. Dykkere har startet initiativ for å plukke opp søppel fra havbunnen.

Prosjektene er fascinerende fra et teknologisk perspektiv. De bruker strømninger og nett for å samle plast uten å skade marint liv. Noen bruker roboter og AI for å lokalisere større plastmengder. Filteringssystemer blir installert ved flodmunninger.

Men her er problemet: selv hvis vi hadde ubegrenset ressurser og samlet inn all den plast som allerede er i havet, ville problemet ikke være løst. Fordi vi fortsetter å legge til 8 millioner tonn per år. Det er som å fylle et badekar med åpen drain mens du prøver å skjønne ut hvordan du skal få plasset som allerede har rent ut.

Forebygging: å stoppe problemet ved kilden

Den virkelige løsningen ligger i forebygging. Hvis du ikke slipper plast inn i havet i første omgang, trenger du ikke å samle det opp. Det høres enkelt ut, men implementasjonen er komplisert.

Noen løsninger fokuserer på å forbedre avfallshåndtering i utviklingsland — de fleste plastene som ender opp i havet kommer fra steder med dårlig infrastruktur. Andre løsninger fokuserer på å redusere plastbruken helt. Og noen fokuserer på å lage plast som er biologisk nedbrytbar.

Sannheten er at forebygging koster mindre og er mer effektiv. For hver dollar du bruker på forebygging, unngår du 100 dollar i opprydningskostnader. En forbedring av avfallshåndtelingen i Bangladesh ville gjøre mer for havet enn tusenvis av båter som samler plast fra havet.

Kanskje vi trenger begge?

Samtidig som forebygging er langt mer effektiv, betyr det ikke at opprydning er bortkastet. Det finnes allerede 150 millioner tonn plast i havet. Selv hvis vi stoppet all ny plastforurensing i dag, ville det plast som allerede er der gjøre skade i flere hundre år.

Den optimale strategien er sannsynligvis en kombinasjon: forebygging må være prioriteten (minst 80-90% av ressursene), men noen ressurser skal også gå til opprydning av eksisterende plastmengder. Det er både praktisk og moralsk.

Og her blir det interessant. Mange teknologier for opprydning — som dronespotter og avfallssorterings-roboter — kan også brukes til forebygging. Robottene som samler plast fra havet kan installeres ved elver. Teknologiene som brukes til å finne plastmengder kan brukes til å finne kilder til plastforurensing.

Tall og trender

Plast i havet er en hurtigvoksende krise med potensielle løsninger på horisonten:

Fra en som studerer havet

«Plastkrisen i havet er løselig, men det krever prioritering,» sier Dr. Maria Oliveira, marin biolog ved University of Bergen. «Vi bruker 1% av ressursene som trengs på forebygging. Hvis vi dobler, kanskje tripler, dette, kunne vi stanse 80% av ny plastforurensing. Det ville ta 20-30 år å rense havet for den plastes som allerede er der, men det ville være verdt det.»

"Plastkrisen er løselig, men det krever prioritering av forebygging over opprydning."