Plastkrigen i norske hav – status, påvirkning og løsninger

Hva jeg så på min siste dykking som sjokkerte meg

Dykkere ser noe turister og landkryb aldri vil se: virkeligheten under havet. I de siste ti årene har norske dykkere rapportert en dramatisk økning i plastmengder på havbunnen, rundt rev, og mellom fiskene. Vi finner alt fra små mikroplastbiter til hele fiskekasser, elektrisk ledning, og plastposer som sakte prøver å skjule seg blant tangfeltet. Hvis du dykker 20-30 meter dypt langs norskekysten, er sjansene gode for at du ser minst tre til fem plastgjenstander på en enkel dykk på 45 minutter. Det er deprimerende. Men det er også motiverende, for det at dykkere ser dette, betyr at vi kan gjøre noe med det. Bevissthet er første steg mot handling.

Mikroplast og større plastgjenstanders påvirkning

Plastforurensing i norske hav kommer fra flere kilder. Fiskeindustrien er en stor bidragsyter – fiskekasser, liner og netter som blir liggende på havbunnen. Turisme og båtliv bidrar også, både fra større skip som slipper avfall og mindre fritidsbåter. Mikroplast – små partikler fra nedbrytning av større gjenstander eller fra klær og deodorant som vaskes ut – er kanskje det største problemet fordi det er usynlig og blir spist av fisk og sjøfugler. De små fiskene spiser mikroplast de tror er mat, og større fisk spiser de små fiskene. Det ender opp i fiskestakken som mennesker spiser. Studier viser at Nordmenn som spiser mye fisk kan få i seg opptil 5000 mikroplastpartikler årlig fra maten. Ikke kjent hvordan det påvirker oss langsiktig, men det er sannsynlig ikke bra.

Norske løsninger og initiativ som fungerer

Norge jobber faktisk aktivt med å løse problemet. Kystverket har programmer for opprydding av dumpet fiskeutstyr, og det norske dykkesamfunnet gjennomfører jevnlige opprydningsdykk. Rogaland fylke har etablert plastic-innsamlingsstasjoner på større båtanlegg og marina. Hordaland og Sogn og Fjordane har initiativer for å fjerne forlatte fiskegarn. En interessant løsning som prøves er å bruke droner og ROV (remote-operated vehicles) til å kartlegge og fjerne plast på dybder som er vanskelige for menneskelige dykkere. Noen fiskebåter tester også plastinnsamler-nett som fanger opp havskrap uten å påvirke fisken. Det er ikke perfekt, og det går ikke fort nok, men viljen til å løse problemet finnes.

Tall og trender

Plastforurensing i norske hav er økende, men bevissthet og aksjon vokser også.

Hva du kan gjøre – fra båt til strand

Er du ikke dykker, finnes andre måter å gjøre en forskjell. Hvis du går på strand, samle plastskrap. En halvtime på stranden i lys vær kan gi deg 20-30 plastgjenstander. Hvis du eier båt, kontroller at ingenting faller over bord – små ting summerer seg. Hvis du fisker, lever og netter skal komme hjem med deg, ikke bli liggende på bunnen. Hvis du handler, velg produkter med minimal plastforpakking. Snakk med barn og unge om problemet – de neste generasjonene må løse dette på lengre sikt. Ja, det er systemproblemet som er størst, og politikere og bedrifter må ta det grepet. Men individuelle valg teller når de blir til bevegelse. En norsk dykker som rydder opp etter andre er en frivillig miljøsoldat, og jeg hyller hver eneste en.

Fra en erfaren dykker

"Hver gang jeg dykker nå, tar jeg med en pose for plastoppsamling. Det er ikke en løsning på problemet, men det gir meg håp at noen bryr seg nok til å gjøre noe."