Tilstand og trender i havets plastproblem

En stille katastrofe under bølgene

Hvis du går en tur langs stranden en fin sommerdag, ser du kanskje ikke det. Men under vann utspiller det seg en stille katastrofe som vil påvirke alle som lever fra havet eller som spiser mat som kommer fra havet.

Plast som ble kastet for ti år siden, flyter fremdeles rundt i havene våre. Den brytes ned til mindre og mindre biter, men forsvinner aldri helt. Denne mikroplasten blir spist av små fisk, som igjen blir spist av større fisk — og til slutt av oss.

Det som gjør dette ekstra skremmende, er at vi ikke helt vet hvilke konsekvenser det vil ha på lang sikt. Men forskerene blir stadig mer bekymret, og tegnene på at det er et problem, blir tydeligere.

Hvor kommer plasten fra?

Cirka 80 prosent av plasten i havet kommer fra land. Det er plastposer som blåser av søppeldeponiene, nederlaget som vaskes inn i elvene, og kasserte fiskeredskap fra båter. Den resterende 20 prosenten kommer fra skipstransport og havplattformer.

I Norge skyldes mye av plastforurensningen dårlig avfallshåndtering. Selv om Norge er ganske bra på å gjenvinne plast, er det fremdeles store mengder som havner i naturen, spesielt i mindre tettsteder og på land.

Mikroplast kommer også fra lite iøynefallende kilder: mikrokuler i hudpleie, slitasje fra dekk på biler, og små biter som frigjøres når plasten blir utslitt. Det betyr at vi alle bidrar til problemet, selv når vi ikke kaster ting direkte i havet.

Konsekvenser for både hav og menneske

For sjølivet er plastforurensningen dødelig. Fisk kiler seg fast i gamle fiskenett, fugler blir skadet av plastposer, og koraller vokser over plastbiter i stedet for at sunne rev bygges. Hele økosystemer blir skadet når for mange dyr dør eller blir syke.

For mennesker er det mindre åpenbart. Mikroplasten som vi spiser sammen med fisk og muslingene vi konsumerer, kan ha kjemikalier som brukes til å behandle plasten. Disse kjemikaliene kan påvirke hormonene våre og potensielt forårsaket inflammasjon.

Noen studier antyder at folk som spiser mye fisk fra forurensede områder, har høyere konsentrasjoner av plastpartikler i kroppen. Det er ikke klart ennå hvor skadelig dette er, men det er et område som blir grundig forsket på.

Tall og trender

Plastmengden i havet vokser eksponentielt. Mens det før var snakk om «søppelflekker» eller «plastøyer», viser nye forskning at problemet er spredt overalt i havet — fra overflaten til de dypeste trensjene. Mikroplast har blitt funnet på Mount Everest og i snøen på Antarktis.

Fra en som ser problemet hautnært

Vi spør en marinolog og havforsker om hva som foregår under bølgene.

"Plastforurensningen i havet er noe av det mest håpløst jeg har vært med på å forske. For hver bit plast vi tar ut, er det tusen nye som kommer inn. Men vi kan forandre dette hvis vi tar det på alvor."

Hva kan vi gjøre?

Løsningen ligger på flere nivåer. Individuelt kan du redusere plastforbruket ditt, velge gjenvinnbar emballasje, og kaste ting på riktig sted. Når du handler mat, velg sjømat som ikke er pakket i plast, eller velg mindre sjømat i det hele tatt.

På samfunnsnivå handler det om lovverk og investering i bedre avfallshåndtering. Norge må bli enda bedre på gjenvinning, og fabrikker må forlate engangsplast. Mange bedrifter jobber nå på å utvikle nedbrytbar og fornybar plast, noe som kan være en del av løsningen.

Det er ikke for sent. Jo flere som tar dette alvorlig nå, jo raskere kan vi snu trenden og beskytte både havet og oss selv.