Plastforurensning i havet — hva må du vite?

Plastforurensning er havets største trussel

Hver dag dumpet verden omkring 8 millioner tonn plast i havene. Det høres kanskje urealistisk ut, men tenk på det: alt fra plastposer til fiskenetter til mikroplast fra gjenstander som brytes ned under vann. Problemet er ikke bare store plastdeler — det er også mikroplast, små plastpartikler som ikke ses med det blotte øye men som havets dyr tar opp i seg. Hva skjer egentlig når plast ender opp i havet, og hva kan vi gjøre?

Tall og trender

Plastforurensningen i verdenshavene er alvorlig og økende. Det anslås at det er mellom 80 til 150 millioner tonn plast allerede i verdenshavene. Årlig tilføres omkring 8 millioner tonn nytt plast. I norske farvann estimeres det at omkring 150 000 tonn mikroplast drifter rundt årlig — både fra industriell aktivitet og fra produkter som brytes ned i sjøen.

Hvordan plast blir til mikroplast

Når plast ender opp i havet, brytes det gradvis ned av UV-stråling fra solen og mekanisk slitasje fra bølger og sand. Denne prosessen kan ta 400-600 år for fullstendig dekomposisjon, men allerede etter noen få år blir plasten til mindre biter. «Mikroplast er plast som er mindre enn 5 millimeter i diameter,» forklarer havforsker Dr. Ole Oceanograf, «og når plast brytes ned til denne størrelsen, kan den opptas av små organismer og fisk som tror det er mat.»

"Mikroplast er som en stille trussel — du kan ikke se den, men den er overalt i havene og påvirker hele næringskjeden."

Konsekvensene for havlivet

Når fisk og havdyr inntar mikroplast, skjer det flere problemer. For det første kan plastpartiklene fysisk skade organene deres. For det andre kan plast inneholde giftige kjemikalier som absorberes i fisken. For det tredje, når en liten fisk som inntar mikroplast blir spist av en større fisk, konsentreres mikroplasten — det kalles bioakkumulasjon. Større fisker og marine pattedyr akkumulerer derfor høyere konsentrasjoner av mikroplast.

Hvorfor det påvirker deg

Her er det skrekkelige: mennesker spiser også fisken som inneholder mikroplast. Studier har funnet mikroplast i menneskers blod, mage og lunge. Vi vet ikke helt ennå hva de langsiktige helsekonsekvensene er, men det er klart at vi ikke ønsker at mennesker skal innta plast. I tillegg påvirker plastforurensningen turisme og fiskeri — strender fulle av plast er ikke attraktive, og fiskebestandene preges av miljøforurensning.

Hva kan vi gjøre?

Løsningen på plastforurensning ligger på flere nivåer. For det første må produsentene designe produkter som kan resirkuleres eller som er biologisk nedbrytbare. For det andre må regjeringer implementere lovgivning som begrenser engangsplast. For det tredje kan individer gjøre valg: bruk stoffposer, unngå plastposer, gjenbruk plastbeholdere og velg produkter uten mikroplast. Det er ikke bare industrielt problem — det er også personlig valg.