Mikroplast vs makroplast i havet

Plastikk som blir til deler

Hvert år dumpes millioner av tonn plastikk i verdenshavene. Men plastikken oppfører seg ikke likt – det varierer stort hvilken påvirkning ulike typer har på havmiljøet og dyrene som lever der. Mens storskalastykker som poser og flasker er lett synlige og skremmer oss alle, er det egentlig de minste partiklene som skaper størst bekymring blandt miljøforskere.

Når en plastikkpose brytes ned i havet, blir den ikke borte – den blir bare mindre og mindre. Prosessen tar tiår eller århundrer, og underveis dannes det partikler som gjør det lettere for organismer å spise dem ved et uhell. Fra foreldre til naturinteresserte: her er det du burde vite om disse ulike formene for forurensning.

Tall og trender

Forskningen på plastforurensning har økt dramatisk de siste årene, og resultatene er alarmerende. Ifølge studier finner vi nå mikroplast i både blod, lunger og morkaken hos mennesker.

Mikroplast: de små gjemte problemene

Mikroplast er plastikkpartikler mindre enn 5 millimeter – så små at de nesten er usynlige for det blotte øyet. De oppstår på to måter: enten fra utslitning av større plastgjenstandar eller fra bevisst framstilling av små perler i kosmetikk og personlig pleie. Fiskene og sjødyrene har vanskeligheter med å skille mikroplast fra mat. Når en krill eller små fisk spiser disse partiklene, tror de at de spiser noe som gir energi og næring – men i stedet får de kun plastikk.

"Mikroplast er som å gi fisken plastikk istedenfor frokost. Det metter ikke, og det kan skade innvollene."

Makroplast: de synlige skapene

Makroplast er det vi ser – plastikkposene, flaskene, fiskegarnene og alle de større gjenstandane som driver rundt i havet. De er ofte lettere å oppdage og fjerne, men de er minst like skadelige. En plastikkpose kan kvele en skilpadde eller en sel, og en gammel fiskegarn vil fortsette å fange og drepe fisk i mange år etter at den har blitt forlatt.

Makroplast brytes ned ekstremt sakte. En plastikk bananpose kan ligge på havbunnen i 20 år før den er helt nedbrutt, mens flaskene kan holde seg intakt i hele 400 år eller lenger. I løpet av denne tiden fragmenteres de og blir til mikroplast.

Hva kan du gjøre derhjemme?

Hver familie har mulighet til å gjøre en forskjell. Start med å redusere plastikk generelt – velg produkter i kartonger eller glass istedenfor plastikk. Når du må bruke plastikk, sørg for at det blir kastet korrekt og ikke havner på landfill hvor det kan drives ut i naturen. Unngå produkter med mikroplast, som noen kosmetikk og scrubbeproduker for ansikt.

Se etter merker som viser at produktene er miljøvennlige. Og hvis du drar til stranden, ta med en pose og samle opp plastikk som ligger der. Også små handlinger summerer seg når millioner av mennesker gjør det samme.

Framtiden avhenger av valg vi gjør nå

Plastforurensningen i havet blir ikke borte av seg selv – den trenger at vi alle gjør vårt. Både ved å redusere bruken vår og ved å støtte politikk som begrenser produksjonen. Barn som vokser opp i dag, må arve et hav som er bedre enn det vi har i dag.

Det er ikke for sent å endre retningen. Hvert kilogram plastikk vi unngår å sende til havet, er ett kilogram mindre som kan skade dyrene og økosystemene der. Og det er et arv verdt å kjempe for.