Dykking & havets verdenPublisert: 11. juli 20256 min lesing

Plastkrisen i havet: Slik ser kampen ut i 2027

Milliarder tonn plast forurenser havene – men noen tar sjansen og forsøker å redde oss

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Plastøyer drifter i havet – men nye teknologier gir håp

Plastøyer drifter i havet – men nye teknologier gir håp

Plastkrise i verdenshavene eskalerer. Milliarder tonn søppel skaper død-soner hvor fisk ikke kan leve. Men innovatører rundt om i verden bygger maskiner som skal skippe opp plastikken fra bunnen. Her er hva vi venter i 2027.

Annonse

En stille katastrofe dypet under

Hvis du dykker ned til 500 meters dybde i Nord-Atlanteren, finner du noe som ikke burde vært der: Plastposer, flasker, fiskelinor og tusenvis av små plastbiter som blot omkring som snø i en snøstorm.

Det er ikke en liten flekk. Havenes plastproblem er blitt så massivt at det nå påvirker hele ørn-kjeden – fra små krill som spiser mikroplast, til større fisk som spiser den lille fisken, til hvalene som spiser dem.

Og menneskene? Vi handler fisken som spiste plastikken, og plastikken havner på tallerkenen vår igjen. Det er en sykkel som ingen vil være med på.

Hvor kommer plastikken fra?

Det første man må vite: Det er ikke bare at folk kaster plastikk i havet. Det er strukturelt. Fiskeindustrien er kilden til 40% av all havplast – fiskegarn, liner og utstyr som blir forgjort eller blir igjen på bunnen.

Men det kommer også fra land. Landbasert avfall som slippes ut fra elver, fra industriell utslipp og fra forbrukere som kaster direkte i havet, utgjør også gigantiske mengder.

Og så er det mikroplast – små partikler som stammer fra nedbryting av større plastgjenstander, fra kosmetikk og fra fibre som vaskes ut fra syntetiske klær. Det finnes nå mikroplast overalt i havet, fra overflaten til de dypeste grave'ne.

Påvirkningen på livet i havet

Havets økosystem er som en byggeklosse-konstruksjon – hvis den minste klossen faller ut, hele systemet kan kollapse. Når microplast blir spist av små organismer, og disse spises av små fisk, og små fisk spises av større fisk, så bioakkumuleres plastikken – den blir mer og mer konsentrert oppover i kjeden.

Noen fiskebestander er allerede påvirket kritisk. Og ikke bare fisk – sjøtroll, sjøfugler og hvalenes magekontenter er fulle av plast. Vi har funnet plastposer i maven på delfiner og sjøkuer.

Og mennesker spiser disse fisken. Hver gang du spiser en fisk, kan du spise polyestren som dyret spiste. Ingen vet helt hva mikroplast gjør med menneskehelsen ennå, men forskning antyder det er ikke bra.

Annonse

Håpet: Nye teknologier som skal trekke plastikken opp

Det finnes en mann som heter Boyan Slat som tror han kan løse dette. Han har oppfunnet maskiner som skal trekke opp plastikken fra havbunnen og fra overflaten. Hans organisasjon, The Ocean Cleanup, tester nå systemene sine i alle verdens hav.

Ideen er enkel: La strømningene samle plastikken, fang det opp med en stor «sil», og ta det ut av havet. Så kan plastikken resirkuleres eller tilintetgjøres.

I 2027 forventer Slat og hans team å kunne fjerne så mye som 50 tonn plast daglig fra havet globalt – hvis teknologien skaleres opp. Det er ikke nok til å løse hele problemet, men det er et start.

Tall og trender

Plastkrisen vokser eksponentielt, men så gjør også innovasjonen.

Årlig plasttilføring havet150 millioner tonn
Estimert plastmasse på havbunnen15-40 millioner tonn
Prosjekter som skal rydde plastOver 200 initiativ globalt

Hva kan du gjøre?

Det viktigste er å ikke legge til plastikken som allerede er i havet. Bruk gjenbrukbare bager, unngå enkeltbruksplastikk, og velg fisk fra kilder som ikke bruker plastgarn. Og støtt organisasjoner som forsøker å rydde opp.

"Vi kan ikke bare si at problemet er for stort. Hver kilo plast som blir tatt ut av havet, betyr millioner færre mikroplast-partikler for fiskene å spise."

— Dr. Harriet Sinclair, marinbiolig
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Plastkrisen i havet: Slik ser kampen ut i 2027» om?

Plastkrise i verdenshavene eskalerer. Milliarder tonn søppel skaper død-soner hvor fisk ikke kan leve. Men innovatører rundt om i verden bygger maskiner som skal skippe opp plastikken fra bunnen. Her er hva vi venter i 2027.

Hva bør du vite om en stille katastrofe dypet under?

Hvis du dykker ned til 500 meters dybde i Nord-Atlanteren, finner du noe som ikke burde vært der: Plastposer, flasker, fiskelinor og tusenvis av små plastbiter som blot omkring som snø i en snøstorm.

Hvor kommer plastikken fra?

Det første man må vite: Det er ikke bare at folk kaster plastikk i havet. Det er strukturelt. Fiskeindustrien er kilden til 40% av all havplast – fiskegarn, liner og utstyr som blir forgjort eller blir igjen på bunnen.

Hva bør du vite om påvirkningen på livet i havet?

Havets økosystem er som en byggeklosse-konstruksjon – hvis den minste klossen faller ut, hele systemet kan kollapse. Når microplast blir spist av små organismer, og disse spises av små fisk, og små fisk spises av større fisk, så bioakkumuleres plastikken – den blir mer og mer konsentrert oppover i kjeden.

Hva bør du vite om håpet: Nye teknologier som skal trekke plastikken opp?

Det finnes en mann som heter Boyan Slat som tror han kan løse dette. Han har oppfunnet maskiner som skal trekke opp plastikken fra havbunnen og fra overflaten. Hans organisasjon, The Ocean Cleanup, tester nå systemene sine i alle verdens hav.

Hva bør du vite om tall og trender?

Plastkrisen vokser eksponentielt, men så gjør også innovasjonen.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker dykking & havets verden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.