Plastøya som ingen vil bo på

Første møte med plastøya

Jeg husker den dagen jeg så det første gangen. Vi var på et rutinedykk utenfor Oslofjorden, omkring 20 meter nede, da jeg plutselig så en heil skog av plastposer som hang fra vannsøylen som et mørkt nettverk. Min første tanke var ikke 'dette er en disaster'—det var 'hvordan har jeg dykket her i ti år uten å se dette før?' Sannheten er at jeg hadde ikke sett det fordi jeg ikke så det, eller kanskje fordi det kom gradvis.

Det som slår meg hardest når jeg dykker nå, er ikke de store plastbit—det er alt det små. Mikroplast, fragmenter av nedbrytende poser, fiskesnører og netting fra tapte redskaper. Det er overalt, innbakt i sedimentet, hengene på koraller, og i magen på fiskene som jeg observerer.

Tall og trender

Hver dag havner rundt 23 000 tonn plast i verdenshavet. Men tallene forteller bare halvparten av historien. Det som vraier meg mest er hvordan plastene brytes ned i små partikler som blir absorberte av hele næringskjeden.

Hvordan plast påvirker dyrelivet

Jeg har sett fisker med plastsnører rundt magen, skildpadder som tror plastposer er brennmanet, og fugler som drev dypt med plastfragmenter i bekkene deres. En torsk jeg fotograferte hadde åpenbart prøvd å spise en plastbit—det var synlig gjennom bukken hans. Plast forgifte ikke bare direkte, men skaper også falsk følelse av fyllethet, noe som får dyren til å sulte mens de er fulle av ufordøyelig materiale. Det mest skrekkeligste er mikroplasten—det er så småt at det blir absorbiert direkte inn i blodårene og organer.

"Hver gang jeg dykker, samler jeg plast. Det er ikke en løsning, men det er noe. Det viktigste er at vi stopper den ved kilden."

Plastkrisen i norske hav

Norge betyr ikke det samme som ren. Selv om vi har stenger regler og etterlevelsesutsikter, er driftsplastikken fra fiskerinæringen en av de største synderen. Tapt eller kasserte redskaper, såkalt 'ghost gear', blir liggende på havbunnen og fanger fisker i årevis. Jeg har sett gamle teiner som fortsatt har dyd fisk skjeletter inni dem, død fra hungersnød eller kveling.

Norske elver, spesielt ved tettbygde områder, er også kilder. Hver gang det regner stort, skyller en masse plastbit fra gatene ned i elvene og til slutt ut i havet. Vi tror vi er så grønn, men realiteten er mer komplisert enn det.

Hva du kan gjøre

Slå ned en enkelt og klar beskjed: du trenger ikke være dykker for å hjelpe. Hvis du bor nær havet, samle plast fra strendene dine. Hvis du bor innlands, reduser plastforbruket ditt. Hver plastbit du ikke bruker, er en plastbit som ikke ender opp i en fiskes mage.

Støtt organisasjoner som jobber for å opprydding og lovforbud. Det finnes også teknologier som kan fjerne plastøyer fra havet, men de er dyre og er kun delløsninger. Den virkelige løsningen ligger i å stoppe plastforurensningen ved kilden—færre engangsplastikk, bedre gjenvinning, og bedre reglements.