Plastsoppen i havet — forklaring og løsninger

Hva er plastsoppen egentlig?

Det du kanskje tenker på som "plastsoppen" eller "Great Pacific Garbage Patch" er ikke en fast øy av plast som du kan seile til og samle opp. Det er heller milliarder og milliarder av små plastbiter, fra størrelsen av et sandkorn til mindre, spredt over enorme havområder. Vitenskapen kaller det mikroplast, og det er overalt i havet.

Hvordan oppstår det? Plast brytes ned av sollys og salt. Det tar 500-1000 år før en plastpose er borte, men det skjer ikke ved at den blir mindre og mindre til den forsvinner. I stedet sprekker den opp i mindre og mindre biter som blir oppløst i vannet.

Problemet oppstod fordi vi mennesker har dumpet plast-rest og kassert ting i havet i 60-70 år. Nå er det der, og det går ikke vekk fort.

Tall og trender

Det anslås at det flyter mellom 5-50 millioner tonn plast i verdenshavene. Norge importerer cirka 400.000 tonn plast årlig og bruker det i produkter og emballasje. Cirka 10-15 prosent av alt plast som brukes, ender til slutt i naturen eller havet.

Fra forskningen: Ekspertens bekymring

Vi finner mikroplast overalt nå — i fisk, i fugler, i salt, til og med i menneskets blod. Vi vet fortsatt ikke helt hva det gjør med oss, men vi vet at det ikke er bra. Partiklene kan frakte kjemikalier og giftstoffer rundt i kroppen.

"Vi må stoppe det fra kilden — ved å bruke mindre plast, ikke ved å prøve å samle opp det som allerede er der ute."

Hvor kommer plasten fra?

En stor del av plasten som havner i havet, kommer fra plast-produkter som folk kaster eller som blåser inn i elver og bekker. Plastposer, flasker, fiskegarn, og alt mulig kastes eller mistes. Over tid blir det brutt ned og havner i havet.

En annen stor kilde er mikroplast fra gummidekk på biler — hver gang du kjører, slites dekket og små gummibiter blåser eller vaskes inn i stormene og til slutt havet. Det samme gjelder syntetiske klær: hver gang du vasker fleece-jakka di, mister den små plastfibrer.

En tredje kilde er industriell utslipp og «preece»-mikrokorn som brukes i kosmetikk og hudpleie. Det er små plastpartikler som blir brukt som skurende middel. Mye av dette blir skyllet ut i havet.

Hva det gjør — konsekvenser

Dyr i havet spiser mikroplast ved en feil — de tror det er mat. Det vulner både små organismer og store dyr. Når en fisk spiser plast, og så spises fisken av en større fisk eller mennesker, sprer plasten seg oppover i næringskjeden. Det betyr at du sannsynligvis allerede spiser mikroplast.

For havekosystemet betyr mikroplast at små organismer som alger og plankton får det vanskeligere. De kan ikke vokse normalt når de har plast i seg. Det påvirker hele næringskjeden fordi alt fra små fisker til hvaler avhenger av plankton.

For mennesker er det fortsatt ikke helt klart hvor skadelig det er, men nyere forskning tyder på at mikroplast kan cause inflammasjon i kroppen og potensielt øke risiko for hjerte- og karsykdom. Det trenger mer forskning.

Løsninger — hva kan vi gjøre?

Det beste vi kan gjøre, er å ikke kaste plast i første omgang. Bruk mindre engangsplast, velg produkter med minimal emballasje, og sorter plasten du bruker slik at den kan resirkuleres. Hvis vi ikke starter et sted, blir det aldri bedre.

Bedrifter og industri må endre praksis. Selskaper som gjør produkter av plast må finne alternativer — biologisk nedbrytbar plast, papir, glass, eller helt andre materialer. Flere selskaper har allerede startet på dette.

Og så må havner og fiskere arbeide for å samle opp plast som er på vei til havet eller allerede der. Det er dyrt og ineffektivt som løsning alene, men det er en del av svaret. Noen selskaper eksperimenterer med å samle mikroplast fra havet og omgjøre den til nye produkter.