Politiet i 2027: AI og etterforskningsmetoder

AI endrer hvordan politiet jobber

Ikke i så mange år siden så en etterforskende politiofficer på hundrevis av tips per dag, alle håndskrevne eller på notater. I dag prosesseres disse tipene gjennom datasystemer, og snart vil kunstig intelligens automatisk prioritere dem og foreslå hvilke tips som er mest lovende.

For noen er dette en velkomst modernisering. For andre, spesielt de opptatt av rettssikkerhet, er det grunn til bekymring.

Fire konkrete måter AI endrer politiarbeidet

Først: analyse av store datamengder. En AI kan raskt identifisere mønstre som ville tatt en etterforsker dager å se. Annet: prediktiv politi. Basert på historiske data kan AI foreslå hvor kriminalitet trolig oppstår i framtiden. Tredje: ansiktgjenkjenning. Mange politikorps bruker denne teknologien. Norge har holdt seg tilbake, men presset øker. Fjerde: automatisert klassifisering av anmeldelser. En AI kan automatisk klassifisere og rute dem til riktig enhet, noe som frigjør tid for faktisk etterforsking.

Tall og trender

Norsk Politi har ca. 12.000 ansatte fordelt på 12 politidistrikter. Mange bruker gamle datasystemer som ikke snakker sammen. Moderniseringen av politiets IT er en av de største investeringene norsk politi har gjort på mange år. AI-prosjektene startet i 2023-2024, og målsettingen er full implementering innen 2027-2028.

Rettssikkerhet og bias

En stor bekymring er bias i AI-systemer. Hvis et AI-system er trent på data som reflekterer diskriminering, vil systemet gjengi denne diskrimineringen. En svart mann kan få høyere «risiko-score» i et prediktivt politi-system, ikke fordi han har gjort noe, men fordi systemet er trent på data som reflekterer rasistisk politi. En annen bekymring er transparens. Hvordan er disse systemene laget? Hva nøyaktig gjør de? Kan folk forstå dem?

"Vi må være veldig forsiktig med hvordan vi implementerer AI i politi. Vi kan ikke la teknologi erstatte menneskelig dømmekraft."

Hvordan kan vi gjøre det riktig?

En vei fram er å kreve høy transparens — politiet må være åpen om hvilke AI-systemer som brukes og hvordan de virker. En annen er å etablere en uavhengig revisjonsmekanisme som kontrollerer at systemene ikke blir brukt til å diskriminere.

Tredje: menneskelig overøkning. AI bør aldri ta beslutninger alene. En etterforsker skal alltid være involvert, og skal ha muligheten til å avslå AIs forslag hvis det ikke gir mening.

AI i politiet er uunngåelig — men hvordan er opp til oss

Kunstig intelligens vil komme til politiet — det handler ikke om hvis, men når. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke det, men hvordan vi skal bruke det på en måte som respekterer grunnleggende verdier som rettssikkerhet.

Norge har en mulighet til å være et forbilde, men det krever innsats og vilje til å sette grenser for teknologien.