Pressestøtte og mediepolitikk i Norge — guide og debatt

Hva er pressestøtte og hvorfor gis den?

Pressestøtte er statlige tilskudd til redaksjonelle medier. I Norge administreres den direkte pressestøtten av Medietilsynet, og utgjør rundt 450 millioner kroner per år. I tillegg kommer indirekte støtte gjennom fritak fra merverdiavgift på aviser (en fordel verdt ca. 800 millioner kroner per år), og den direkte statlige bevilgningen til NRK på om lag 7,6 milliarder kroner.

Begrunnelsen for pressestøtte er demokratisk: en fri presse er nødvendig for demokratisk debatt og kontroll av makten. Et fritt mediemarked vil ikke nødvendigvis produsere den mengden og kvaliteten av journalistikk et demokrati trenger — særlig lokal, nyhetsmessig og undersøkende journalistikk som ikke er like lønnsom som underholdning og reklame. Statsstøtten skal rette opp denne markedssvikten.

Hvem mottar pressestøtte i Norge?

Den direkte pressestøtten er delt inn i flere ordninger. Produksjonsstøtte er den største posten og gis til aviser som er i nummer to-posisjon i sitt marked (definert som avis nr. 2 eller lavere i sitt dekningsområde basert på opplag). Hensikten er å bevare mediemangfold — å hindre at ett medium dominerer fullstendig på hvert sted.

Distrikts- og lokale nettaviser kan søke egne tilskudd. Det gis også støtte til samiske medier, til minoritetsspråklige medier (særlig nynorskavisers tilleggsstøtte), til innovasjon og til digitale medier i etableringsfasen.

Historikken — fra partiaviser til mediepolitikk

Norsk pressestøtte har sine røtter i en tid da aviser var tett knyttet til politiske partier. På 1960- og 1970-tallet støttet staten bevisst avisene som konkurrerte med de dominerende meningsbærerne — gjerne sosialistiske eller borgerlige aviser alt etter hvem som trengte subsidier for å overleve. Over tid har dette systemet blitt mer markedsnøytralt, men strukturen med å støtte "nummer to-avisen" lever videre.

Avviklingen av partiavisene på 1970–1990-tallet endret langt på vei begrunnelsen for støtten. I dag er det mediemangfold — ikke partibalanse — som er den offisielle begrunnelsen. En rekke statlige utredninger og meldinger til Stortinget har befestet denne forståelsen.

Argumenter for pressestøtte

Tilhengerne av pressestøtte — typisk mediehus, journalistforbundet og de fleste politiske partier — peker på at journalistikk er et kollektivt gode. En liten by uten lokalavis mister noe vesentlig: uten noen som dekker kommunestyret, lokale konflikter og lokalt næringsliv, svekkes det lokale demokratiet.

De peker også på at markedet alene ikke finansierer nok kvalitetsjournalistikk. Klikkbasert reklamefinansiering premierer underholdning og provokasjon fremfor grundige undersøkende saker. Pressestøtte er en korreksjon av markedets insentivproblemer.

• Bevarer mediemangfold og hindrer monopoldannelse
• Støtter lokal journalistikk som er nødvendig for lokaldemokratiet
• Korrigerer markedssvikt der kommersielle insentiver underproduserer nyheter
• Bidrar til å opprettholde nynorsk og samisk medier
• Internasjonal modell: Skandinavia og mange europeiske land gjør det samme

Argumenter mot pressestøtte

Kritikerne mener at statsstøtte til medier undergraver pressens uavhengighet. En presse som er avhengig av statlige midler, har et insitament til ikke å bite for hardt den hånden som mater den. Selv om tildelingen er formelt uavhengig (administrert av Medietilsynet), er rammene politisk bestemt og kan endres.

Andre argumenter er at pressestøtten konserverer et utdatert medielandskap. Den støtter papiraviser og etablerte medier fremfor digitale nykommere og nye journalistiske formater. Pressestøtten har hatt utfordringer med å tilpasse seg det digitale skiftet, og det er spørsmål om den i stedet for å støtte innovasjon, støtter en bransje som holder fast ved utgående forretningsmodeller.

Et tredje argument er at store mediehus — som Schibsted og Amedia — er veldrevne kommersielle konserner som ikke burde trenge statsstøtte. Når Aftenposten og VG mottar indirekte støtte gjennom MVA-fritaket, stiller man spørsmål ved om dette virkelig er den beste bruken av offentlige midler.

"Statsstøtte til medier er et nødvendig onde — nødvendig for demokratiet, ondt fordi det bærer en risiko for avhengighet."

NRK — særdeleshet og debatt

NRK er Norges klart største medieinstitusjon og mottar rundt 7,6 milliarder kroner over statsbudsjettet. Allmennkringkasteren har et bredt mandat: å levere innhold på norsk, til alle, i hele landet, og å ivareta norsk språk, kultur og demokrati. NRK er reklamefri og kan ikke ta betalt for innholdet sitt.

Debatten om NRK er todelt. Den ene siden handler om størrelse og konkurransevridning: er NRKs dominans på nettet med på å undergrave kommersielle mediers betalingsvilje og annonseinntekter? Den andre handler om innhold: er NRK nøytralt, eller har det en politisk slagside? Begge debatter er vedvarende og intense i norsk mediepolitisk debatt.

Fremtiden for pressestøtte i en digital tid

Pressestøtten er under kontinuerlig revisjon. Medietilsynet gjennomfører jevnlige evalueringer, og politiske partier har ulike syn på omfanget og innretningen. En trend de siste årene er å gjøre støtten plattformnøytral — slik at digitale medier kan motta støtte på lik linje med papirmedier.

Det store spørsmålet for fremtiden er om pressestøtten er tilstrekkelig til å bevare et bredt medietilbud i en tid der bransjen er under strukturelt press. Mange mener beløpet er for lite og innretningen for rigid. Andre mener det bør satses mer på markedsbaserte løsninger — betalingsvilje og abonnementsmodeller — fremfor statsstøtte. Debatten vil fortsette så lenge mediene er under press, og det vil de sannsynligvis være i lang tid.