Psykologi i sjakk – bluffing og mentale strategier

Sjakkens hemmelighet – det er i hodet

Hvis du tror sjakk handler om å være den smarteste personen ved brettet, tar du grundig feil. Selvfølgelig handler det om å beregne trekk og se mønstre – men de beste sjakkspillerne i verden er ikke nødvendigvis de med høyest IQ. De er mennesker som forstår psykologi.

De vet hvordan de skal få motstanderen til å føle seg uvel, usikker og prestasjonsprestet. En av Garry Kasparov sine største styrker var ikke hans evne til å beregne – det var hans evne til å lese motsanders frykt. For foreldre som vurderer å få barna sine til å spille sjakk, er denne psykologiske komponenten faktisk en av de beste grunnene.

Tid og psykologisk press

I blitzsjakkspill – der hver spiller bare har 3 minutter totalt – er psykologi alt. Du kan ikke beregne mange trekk fremover. I stedet må du stole på intuisjon, erfaring og evnen til å holde hodet kaldt.

Noen spillere er mestere i å spille raskt og få motstanderen til å stresse. Andre bruker tid sin bevisst – de sitter og tenker, tenker og tenker – og får motstanderen til å vente og snart begynner motstanderen å tvile på sitt eget trekk. Mange amatørspillere taper ikke fordi de gjorde dårlige trekk, men fordi de ble psykologisk malt ned av motstanderen.

Bluffing og falske trusler

Bluffing i sjakk er deilig subtilt sammenlignet med bluffing i poker. Du kan ikke bare lyve og håpe motstanderen ikke ser det – på brettet ligger alle kortene åpent. Men du kan bruke trusler og motspill som bare er delvise.

Du kan ofre en brikke for å få motstanderen til å tro du har en stor angrep, når du egentlig bare kjemper for remis. De beste sjakkspillerne bruker dette hele tiden. De setter opp posisjoner som ser farlige ut for motstanderen, selv om de egentlig er forsvarlige. Psykologien bak det er enkel: mennesker er redd for det ukjente.

Selvtillit og selvtvil

En fascinerende psykologisk faktor i sjakk er rollen som selvtillit spiller. Hvis du dukker opp til en turnering frisk og selvtillitsfull – kanskje fordi du nettopp har slått noen sterkere – spiller du annerledes. Du tar større risiko, du tror på dine trekk.

Omvendt, hvis du kommer fra en streng av tap, har du gjerne mindre tro på dine instinkter. Mange sjakktrainere sier at de første tingene de gjør med unge talenter som har prestasjonsproblem, er ikke å trene mer – det er å jobbe med selvtilliden. En av grunnene til at Magnus Carlsen har vært så dominerende, er hans psykologiske styrke.

Tall og trender

Sjakkens mentale aspekter blir stadig mer studert vitenskapelig. Her er noen interessante tall om sjakkens psykologi.

Tips for å bruke psykologi i sjakk

Hvis du spiller sjakk selv – eller hvis du vil lære barna dine – her er noen praktiske tips. For det første, lær å holde stemmen lav og ansiktet nøytralt når du spiller. Din motstanderer leter etter tegn på usikkerhet. For det andre, aldri skynde deg å gjøre ditt trekk hvis du har tid.

For det tredje, lær fra tapene dine, men fokuser også på hva du gjorde rett. Og kanskje viktigst: sjakk er et spill, og det skal være gøy. Når du slapper av og nyter spillet, spiller du ofte bedre, og du oppleverer mindre stress.

"Sjakk er 99% psykologi og 1% beregning. Hvis du tror det er omvendt, har du allerede tapt før du begynner."