Ragnarok: når gudene stiger i krig mot kaos

Det ultimate spørsmålet: Hvordan ender verden?

Hver kultur som har spurt «hvor kom vi fra?» har også spurt «hvor skal vi hen?» Og svarene er fascinerende. For nordmenn var det Ragnarok – et slag så stort at det skulle ødelegge verden selv, og gods skulle dø. For hinduer er det Pralaya – en kosmisk oppløsning hvor alt vender tilbake til kaos før det blir til igjen. For aztekerne var hver sol som satte mulighet for at verden skulle slutte å eksistere. Når mennesker tenker på verdens slutt, avslører de hva som skremmer dem, hva de verdsetter, og hvilken håp (eller hopelesshet) som styrer deres syn på fremtiden.

Ragnarok: Gudenes siste slag

I nordisk mytologi er Ragnarok ikke en straff – det er en nødvendighet. Yggdrasil, verden-treet, skal ryste. Kriminalen skal løsne seg. Fenrir-ulven skal bryte sine bånd og åpne munnen så vidt at kjeven berører jorden og himmel. Jörmungandr, verdens slange, skal komme fra havet og få det til å flomme. Sól, solen, skal bli slukket. Men her er det nordiske – det finnes håp. Etter Ragnarok vil en ny sol stige. Livet skal vokse igjen. To mennesker – Líf og Lífthrasir – skal være igjen, og fra dem skal menneskefolk vokse igjen. Det er ikke endeløs fordeming – det er syklus. Kaos og orden, død og fødsel, igjen og igjen.

Andre kulturer, andre ender

Hinduer ser tiden som syklusene – Yugas – hvor hver syklus blir mindre og mindre moralt fra Satya Yuga (gyldne tid) til Kali Yuga (tid av kaos). Når Kali Yuga ender, løser alt seg opp i kaos før det skappes igjen. Det er ikke håp om at vi skal oppstå – det er godtagelse av at alt må oppløses. Islam har Yawm al-Qiyamah – oppstandelsesdagen hvor alle skal dømmes. Aztekerne trodde at hver femte kosmisk era skulle enden med en katastrofe – og vi lever i den femte, så Ragnarok kunne komme når som helst. Kristendommen har Apokalypse – San Juan ser Himmelens ny Jerusalem. Hver kultur er redd, men de er redd på sitt eget språk.

Tall og trender

Interesse for apokalyptiske myter og eschatologi har økt dramatisk i popkultur. Søk etter ordet 'apocalypse' har økt 420% siden 2010.

Hva endetidemytt avslører om oss

Når en kultur forteller om verdens slutt, forteller de egentlig om seg selv. Nordmenn som fortalte om Ragnarok la vekt på kode – på at folk skal kjempe selv om de skal tape. Hinduer som fortalte om Pralaya acceptet at all-tingene er midlertidig. Kristne som fortalte om Apokalypse viste at godhet skal vinne tilslutt. Vi projiserer våre største frykt – kaos, forfall, rettferdighet – inn i våre bilder av verdens slutt. En endetidemytt er kultur som psykologi.

"En kultur sin endetidemytt er dens dypeste håp og dypeste frykt samlet i ett bilde."

Hvorfor vi trenger å tenke på slutten

I vår tid når global oppvarming og atomkrig virker reelt, er det merkelig at gamle endetidemytter fortsatt får oss. Men kanskje det nettopp er derfor – vi søker mening i endring, håp i katastrofe, og visdom i frykt. De gamle mytologiene sier ikke at verden skal slutte – de sier at hvis verden sluttet, ville vi overleve det. Og hvis vi overlever, hva da? Det er spørsmål som gamle, norske guder fortsatt stiller oss gjennom tåke og tid.