Rallycross for hele familien: Min første dag på banen

En opplevelse som endrer alt

Jeg hadde alltid tenkt at motorsport var for andre folk. Folk med erfaring, dyre dress og ting jeg ikke hadde råd til. Så fikk jeg tilbudet om å gjeste en rallycross-dag med familien min på Grefsheim Rallycenter utenfor Oslo, og jeg kunne ikke si nei.

En time senere fikk jeg innfløkt en hjelm, fikk instruksjoner fra et menneske som snakket fortere enn jeg kunne absorbere, og så satt jeg i en liten Suzuki Swift med dekk som glapp og hjerteslaget mitt gjennom gasspedalene.

Hva hadde jeg tenkt på? Dette skulle bli én opplevelse. Det endte opp med å bli en obsesjon som jeg fortsetter å planlegge for selv nå.

Før du sitter i rattet

Før du får lov til å kjøre må du gjennom sikkerhetsinstruksjon. Du lærer hvordan du fyrer opp bilen, hvordan du bremser på grus (som er helt annerledes enn asfalt), og viktigst av alt: hvordan du kontrollerer en brakk bil når bakenden mister grepet.

Instruktøren min, en mannlig som hadde drevet med rally i tjuefem år, var både streng og oppmuntrende. «Du skal ikke være redd,» sa han. «Du skal være respektfull. Det er en stor forskjell.» Det setningen hang med meg gjennom hele seansen.

Utstyret var enkelt: hjelm, sikkerhetsbelte som festet seg i setet, og en jakke av syntetisk stoff. Ingen av det så avansert ut, men det gjorde jobben sin. Når du først sitter i stolen og hjelmen er lukket, føler du deg som en ordentlig sjåfør.

Tall og trender

Rallycross er en raskt voksende sport i Norge. Flere og flere familier oppdager motorsport sammen.

Første runden: Panikk og adrenalin

Da jeg trakk på gassen den første gangen og gruset sprayet rundt meg, var det ikke pent. Jeg var altfor aggressive på gasspedalen, bremsene kom for sent, og jeg hamret inn i en hagekryss som jeg skulle svinge rundt. Instruktøren ga meg at det var OK, at alle gjør det første gangen.

Andre runden var bedre. Jeg lærte å føle ved for bilen, å merke når bakk­hjulene begynner å glide, og å korrigere før bilen blir helt ukontroller­bar. Det er som å danse, nærmere sagt. Du lærer rytmen av hendelsene.

Tredje runden: Jeg kjørte faktisk bra. Jeg tok kurver på en måte som føltes kontrollert, jeg traff bremspunktene, og jeg kunne faktisk se hvor bilen skulle gå før jeg pådrog den. Rushen av det — å virkelig kjenne at du har kontroll — er utsletpelig.

Etter ti runder var jeg drenert, men jeg ville fortsette. Det er noe ved motorsport som suger opp all din oppmerksomhet. Det finnes ikke plass til annet. Og den friheten, den manglende tankemengden, var det meste som drakk noe jeg hadde opplevd på lenge.

Hva sier rallycross-treneren?

Etter kjøringen snakket jeg med Tom Rørstad, som driver instruksjonen på Grefsheim.

"Det beste med rallycross er at det er for alle. Du trenger ikke teknisk forståelse eller erfaring. Du trenger bare nerve og vilje til å lære. De fleste mennesker som sitter seg inn i en bil her og kjører, forandres. De skjønner plutselig at de er i stand til mer enn de trodde."

Skal du prøve det?

Ja. Jeg mener det. Hvis du har siktet til å gjøre noe som er helt annerledes, som får pulsen til å jobbe og hjernen til å fokusere, så er rallycross det. Det koster ikke så forferdelig mye — rundt 500-800 kroner per økt — og du trenger ikke eget utstyr.

Det beste er at familien kan være der og heie på deg, eller de kan kjøre selv. Min unge sønn begynte på gokart-utgaven parallelt, og jeg skal fortelle deg: han var like inspirert som jeg. Vi snakker allerede om å gjøre det igjen.

Motorsport er ikke for 'de andre'. Det er for alle som vil lære, som vil kjenne frykten og mestrer den, og som vil vite hva de er i stand til. Om du har ikke gjort noe dårlig med motorsportens rå energi bare én gang i livet, anbefaler jeg deg på det sterkeste å gjøre det nå.