Rasjonalisme vs empirisme: Kunnskap
Hva kan vi egentlig vite?
Filosofer igjennom tidene har søkt svar på spørsmål om kunnskap og virkelighet
Fra Descartes til Locke - to største filosofiske tradisjoner som har formet vår forståelse av hva som er sant. En sammenligning av hvordan vi kommer til kunnskap.
Spørsmålet som har plaget mennesker i 2000 år
Hvordan vet vi hva vi vet? Når du er helt sikker på noe, hva er det som gjør deg sikker? Er det fordi det logisk må være sant, eller fordi du har observert det? Dette er ett av filosofiens aller viktigste spørsmål, og svarene på det har formet hele vår sivilisasjon. To av de største tradisjonene for å svare på dette spørsmålet er rasjonalisme og empirisme. De motsetter seg ikke bare på noen små detaljer - de er fundamentalt forskjellige måter å tenke om virkeligheten på.
Rasjonalisme: Fornuften som kilde til sannhet
Rasjonalistene, ledet av filosof René Descartes på 1600-tallet, mente at den høyeste kilden til kunnskap var fornuften og logisk tenking. Descartes berømte 'Jeg tenker, derfor er jeg' var det ultimate rasjonaliste-statement - han kunne ikke tvile på hans eget eksistens fordi det faktum at han tenkte beviste at han eksisterte. Fra dette utgangspunkt mente rasjonalistene at man kunne bygge kunnskap som var absolutt sikker gjennom rent logisk resonering. De mente at visse sannheter var 'åpenbare' eller selvinnlysende - som matematikk. To pluss to er fire ikke fordi vi observerte det mange ganger, men fordi det logisk må være sant. Rasjonalistene mente også at mennesker er født med visse iboende ideer, eller evner til å tenke, som kommer fra intuisjon eller medfødtkunnskar, ikke fra erfaring.
Empirisme: Erfaringen som lærer
En helt annen tilnærming kom fra empiristene, ledet av filosofer som John Locke og David Hume på 1600- og 1700-tallet. De mente at all kunnskap kommer fra erfaring - fra observasjon og eksperiment. Locke mente at mennesker er født som et 'tomt ark' eller 'tabula rasa', og at alt vi vet kommer fra det vi observerer gjennom sanser. Hume gikk enda lengre og mente at selv kausalitet - den ideen at en ting forårsaker en annen - ikke er en logisk sannhet, men kun vårt vane av å observere at A alltid følges av B. Empiristene ville ikke godta abstrakt logikk som endelig bevis - de ville ha observasjoner og eksperimenter. For empiristene er vitenskap den høyeste formen for kunnskap, fordi vitenskap er basert på observasjon, måling, og test.
Tall og trender
Filosofiske tradisjoner har formet vår tilnærming til vitenskapelig metode.
År for Descartes' hovedverk1637
År for Hume's hovedverk1739
År for Kant's kritiske syntetisering1781
Kant: Forsoning av to tradisjonar
En av historiens dyktigste filosofer, Immanuel Kant, innså på 1700-tallet at både rasjonalister og empirister hadde deler av sannheten. Han foreslått at human kunnskap kommer fra en kombinasjon av fornuft og erfaring. Fornuften gir oss strukturen for hvordan vi oppfatter verden - begrepet om tid, rom, kausalitet, osv. Men stoffet til denne strukturen må komme fra erfaring. Dette er blitt kalt 'transcendental idealism'. Kant resolvert mange av konfliktene mellom rasjonalisme og empirisme ved å gi begge en rolle. I dag, når vitenskapen kombinerer abstrakt teori (rasjonalisme) med eksperimenter og observasjoner (empirisme), bruker vi essensielt Kant's tilnærming.
"Tanker uten innhold er tomme, intuisjoner uten begreper er blinde. Både fornuften og erfaringen er nødvendig for kunnskap."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Rasjonalisme vs empirisme: Kunnskap» om?
Fra Descartes til Locke - to største filosofiske tradisjoner som har formet vår forståelse av hva som er sant. En sammenligning av hvordan vi kommer til kunnskap.
Hva bør du vite om spørsmålet som har plaget mennesker i 2000 år?
Hvordan vet vi hva vi vet? Når du er helt sikker på noe, hva er det som gjør deg sikker? Er det fordi det logisk må være sant, eller fordi du har observert det? Dette er ett av filosofiens aller viktigste spørsmål, og svarene på det har formet hele vår sivilisasjon. To av de største tradisjonene for å svare på dette spørsmålet er rasjonalisme og empirisme. De motsetter seg ikke bare på noen små detaljer - de er fundamentalt forskjellige måter å tenke om virkeligheten på.
Hva bør du vite om rasjonalisme: Fornuften som kilde til sannhet?
Rasjonalistene, ledet av filosof René Descartes på 1600-tallet, mente at den høyeste kilden til kunnskap var fornuften og logisk tenking. Descartes berømte 'Jeg tenker, derfor er jeg' var det ultimate rasjonaliste-statement - han kunne ikke tvile på hans eget eksistens fordi det faktum at han tenkte beviste at han eksisterte. Fra dette utgangspunkt mente rasjonalistene at man kunne bygge kunnskap som var absolutt sikker gjennom rent logisk resonering. De mente at visse sannheter var 'åpenbare' eller selvinnlysende - som matematikk. To pluss to er fire ikke fordi vi observerte det mange ganger, men fordi det logisk må være sant. Rasjonalistene mente også at mennesker er født med visse iboende ideer, eller evner til å tenke, som kommer fra intuisjon eller medfødtkunnskar, ikke fra erfaring.
Hva bør du vite om empirisme: Erfaringen som lærer?
En helt annen tilnærming kom fra empiristene, ledet av filosofer som John Locke og David Hume på 1600- og 1700-tallet. De mente at all kunnskap kommer fra erfaring - fra observasjon og eksperiment. Locke mente at mennesker er født som et 'tomt ark' eller 'tabula rasa', og at alt vi vet kommer fra det vi observerer gjennom sanser. Hume gikk enda lengre og mente at selv kausalitet - den ideen at en ting forårsaker en annen - ikke er en logisk sannhet, men kun vårt vane av å observere at A alltid følges av B. Empiristene ville ikke godta abstrakt logikk som endelig bevis - de ville ha observasjoner og eksperimenter. For empiristene er vitenskap den høyeste formen for kunnskap, fordi vitenskap er basert på observasjon, måling, og test.
Hva bør du vite om tall og trender?
Filosofiske tradisjoner har formet vår tilnærming til vitenskapelig metode.
Hva bør du vite om kant: Forsoning av to tradisjonar?
En av historiens dyktigste filosofer, Immanuel Kant, innså på 1700-tallet at både rasjonalister og empirister hadde deler av sannheten. Han foreslått at human kunnskap kommer fra en kombinasjon av fornuft og erfaring. Fornuften gir oss strukturen for hvordan vi oppfatter verden - begrepet om tid, rom, kausalitet, osv. Men stoffet til denne strukturen må komme fra erfaring. Dette er blitt kalt 'transcendental idealism'. Kant resolvert mange av konfliktene mellom rasjonalisme og empirisme ved å gi begge en rolle. I dag, når vitenskapen kombinerer abstrakt teori (rasjonalisme) med eksperimenter og observasjoner (empirisme), bruker vi essensielt Kant's tilnærming.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
