Realisme versus relativisme — hvem bestemmer hva som er sant

Grunnspørsmålet: finnes det sannhet

Hva betyr det å "vite" noe? Siden mennesker begynte å tenke, har denne spørsmålet forfulgt oss. Er det mulig for oss å oppnå objektivt kjennskap til verden rundt oss, eller er all kunnskap i bunn og grunn subjektiv og avhengig av vårt perspektiv? Dette er ikke bare et akademisk puslespill for filosofer som sitrer over kaffikoppen sin på universitetsbiblioteket. Spørsmålet påvirker hvordan vi forholder oss til sannhet i politikk, vitenskap, rettsvesen og daglige beslutninger.

Filosofers tradisjonelt delte inn denne debatten i to store leire: realister og relativister. Realisten hevder at det finnes en objektiv virkelighet uavhengig av hva vi tror eller ønsker. Relativisten stiller seg mer skeptisk og mener at sannhet er situasjonsbestemt, kulturell eller individbasert. I vår tid, der misinformasjon sprer seg raskt og folk synes å ha «sine egne fakta», har denne gamle debatten blitt brådende aktuell igjen.

Tall og trender

Moderne opinionsundersøkelser viser at majoriteten av befolkningen fremdeles tror på objektive fakta, men tilliten til institusjoner som skal formidle disse fakta, svekkes. Et globalt studie fra 2024 viser at mens 74 % av respondenter mener det finnes sannheter som gjelder uavhengig av personlige oppfatninger, har bare 58 % helt tillitt til medier og vitenskap til å formidle disse sannhetene. Dette skillet mellom teorien og praksis skaper grunnlag for både filosofisk refleksjon og praktisk bekymring.

Realismen: verden eksisterer uavhengig av oss

Realistisk kunnskapsfilosofi går ut på følgende: det finnes en virkelighet utenfor vårt bevissthet, og denne virkeligheten kan vi få faktisk kjennskap til gjennom forskning, observasjon og rasjonell tenking. Når en vitenenskapsmann påviser at vannet koker ved 100 grader Celsius (ved normalt lufttrykk), er dette ikke en mening — det er et faktum som holder seg uavhengig av hva noen måtte mene om det. Denne posisjonen har gitt oss hele den vitenskapelige metoden og teknologiske fremskritt.

"Realismen er ikke naiv. Den anerkjenner at vår tilgang til virkeligheten er begrenset og farget av våre forutsetninger. Men det betyr ikke at virkeligheten selv er relativ."

Relativismen: perspektiver og kontekst avgjør

Relativistiske tilnærminger tar utgangspunkt i noe helt annet. Her hevdes det at det ikke finnes noen "objektiv sannhet" som står utenfor perspektiv og kontekst. En handling som regnes som moralsk "riktig" i en kultur kan være «galt» i en annen. Et historisk faktum kan fortolkes helt forskjellig avhengig av hvem som skriver historien. Kunnskapen vår er alltid formet av vår kulturelle bakgrunn, språk, kjønn, klassebakgrunn og erfaringer. Fra dette perspektivet blir all kunnskap til en slags forhandling mellom mennesker og perspektiver.

Hvor møtes de to tilnærmingene

I praksis er striden mellom realisme og relativisme ikke bare svart-hvitt. De fleste moderne filosofer befinner seg på et kontinuum mellom disse ytterpunktene. En forsker kan godta at det finnes objektive naturvitenskapelige fakta (realisme), samtidig som hun anerkjenner at hvordan vi tolker og presenterer disse fakta kan være påvirket av sosiale og kulturelle faktorer (en mild form for relativisme). Denne såkalte «strukturelle realismen» eller pragmatismen prøver å balansere respekt for virkeligheten med beskjedenhet om våre begrensninger.

Hvorfor betyr dette for deg og meg

Når du støter på påstander som «det finnes ingen objektiv sannhet» eller «vi må bare stole på ekspertene», lønner det seg å tenke gjennom disse filosofiske spørsmålene. Realismen minner oss på at det finnes faktiske grenser — du kan ikke falle oppover, og du kan ikke spise og ikke-spise kaken på samme tid. Relativismen, på den annen side, minner oss på ydmykhet: vår tilgang til sannhet er alltid filtrert gjennom menneskelige perspektiver. Det perfekte kunnskapsstandpunktet er kanskje å kombinere begges innsikter: tro på at det finnes en virkelighet å forholde seg til, samtidig som vi anerkjenner at vår forståelse av den er begrenset, fallibel og verdibundet.