Vær & naturfenomenerPublisert: 5. november 20246 min lesing

Regnbuer: Når lyset deler seg i seks farger

Hva skaper dette vakre fenomenet, og hvorfor er det alltid seks farger?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
En regnbue oppstår når lys brytes og reflekteres inne i vanndraper under en helt bestemt vinkel.

En regnbue oppstår når lys brytes og reflekteres inne i vanndraper under en helt bestemt vinkel.

Hvorfor ser vi regnbuer? Hva skaper fargene? Og hvorfor er det alltid en «sekundær» regnbue som er mørkere? Finn svarene på naturens største vakre fenomen.

Annonse

Fysikken bak godveret

En regnbue er ikke et objekt – det er en optisk illusjon som skapes når tre ting møtes på en helt bestemt måte: regndråper, sollys, og ditt øye. Ingenting ved en regnbue er faktisk der hvor den ser ut til å være. Det som ser ut som en lysende bue i himmelen, er faktisk lys som brytes og reflekteres inne i millioner av små vanndraper rundt deg.

Regnbuens skjønnhet ligger nettopp i at den er et sentralt felles fenomen. For at du skal se en regnbue, må solen være bak deg, regnen foran deg, og den helt presise geometrien mellom sollys, vanndrapen og ditt øye må stemme. Det er derfor regnbueveierne alltid går mot solen – de jakter ikke regnbuen, men den perfekte vinkelen.

Hvordan oppstår en regnbue: Fra sollys til spekter

Når en solstråle treffer en regndråpe, skjer det følgende: lyset bremses (refraksjon) når det går fra luft til vann. Siden ulike farger bremses i litt ulike hastigheter, splitter hvitt lys seg i farger. Inne i dråpen reflekteres lyset mot baksiden. Når det kommer ut av dråpen igjen, brytes det enda en gang.

Magien ligger i vinkelen: bare lys som er refraktert, reflektert, og refraktert igjen i en veldig spesifikk 42-graders vinkel, når øyet ditt. Det betyr at hver eneste dråpe som danner regnbuen, bryter lyset på samme måte. Dråpene som viser rød farge ligger på en linje 42 grader fra solens motsatte side. Dråpene som viser fiolett ligger på 40 grader. Dermed oppstår spekteret.

Fargenes orden: Ikke vilkårlig, men fysikalsk

Fargerekkefølgen i en regnbue er ikke tilfeldig. Det er rød på utsiden, så oransje, gul, grønn, blå, indigo, og fiolett innerst. Dette kommer direkte fra hvordan hver farge brytes. Rød lys brytes minst, fiolett mest – så en regndråpe som bryter rødt lys veldig lite, sender lyset i en annen vinkel enn en dråpe som bryter fiolett lys betydelig.

Dette betyr også at du aldri vil se en «uvendt» regnbue. Rekkefølgen er gravitert i fysikken, ikke i kunsten eller kultur. En regnbue sett fra et fly eller fra toppen av et fjell kan være en komplett sirkel – men fargene vil alltid være i samme rekkefølge.

Annonse

Tall og trender

Sekundær regnbuer oppstår når lyset reflekteres to ganger inne i dråpen istedenfor en gang. Dette reflekterer mer lys ut av systemet, så den sekundære regnbuen er omtrent halvparten så lys som den primære regnbuen.

Vanndråper som danner regnbuespekterMillioner
Vinkelforskjell mellom rød og fiolett2-4 grader
Lysstyrke på sekundær regnbue50% av primær

Det falske kvitterregnbuemys

Du har kanskje hørt at mennesker som er helt farveblinde aldri ser en «ekte» regnbue. Det stemmer ikke. Selv mennesker helt uten fargesyn vil se en gradvis opplysning i luften der regnbuen er – det er rett og slett lysbrytningen som gjør det synlig, ikke fargene. Fargene er kun vår hjernes tolking av de ulike bølgelengdene.

"En regnbue er ikke der du ser den – det er bare lyset som ber deg om å være på rett plass på rett tid."

— Optikkforsker og naturviter

Næste gang du ser en regnbue – vend deg mot solen

En regnbue er et gyllent øyeblikk som oppstår når tre vilkår møtes perfekt: din posisjon, solens posisjon, og regnen. Det er derfor så mange mennesker tar bilder av regnbuer – det er sjelden, det er vakker, og det forsvinner raskt. Neste gang en regnbue vises, vet du nå at det du ser, ikke er en ting av materie – det er en dans av lys som bare kan danses når hele universet stemmer overens.

For å få den beste regnbuen: vend ryggen til solen, se rett fram der regn har akkurat endt, og vent på at fysikken skal gi deg ett av naturens vakreste fenomener.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Regnbuer: Når lyset deler seg i seks farger» om?

Hvorfor ser vi regnbuer? Hva skaper fargene? Og hvorfor er det alltid en «sekundær» regnbue som er mørkere? Finn svarene på naturens største vakre fenomen.

Hva bør du vite om fysikken bak godveret?

En regnbue er ikke et objekt – det er en optisk illusjon som skapes når tre ting møtes på en helt bestemt måte: regndråper, sollys, og ditt øye. Ingenting ved en regnbue er faktisk der hvor den ser ut til å være. Det som ser ut som en lysende bue i himmelen, er faktisk lys som brytes og reflekteres inne i millioner av små vanndraper rundt deg.

Hvordan oppstår en regnbue: Fra sollys til spekter?

Når en solstråle treffer en regndråpe, skjer det følgende: lyset bremses (refraksjon) når det går fra luft til vann. Siden ulike farger bremses i litt ulike hastigheter, splitter hvitt lys seg i farger. Inne i dråpen reflekteres lyset mot baksiden. Når det kommer ut av dråpen igjen, brytes det enda en gang.

Hva bør du vite om fargenes orden: Ikke vilkårlig, men fysikalsk?

Fargerekkefølgen i en regnbue er ikke tilfeldig. Det er rød på utsiden, så oransje, gul, grønn, blå, indigo, og fiolett innerst. Dette kommer direkte fra hvordan hver farge brytes. Rød lys brytes minst, fiolett mest – så en regndråpe som bryter rødt lys veldig lite, sender lyset i en annen vinkel enn en dråpe som bryter fiolett lys betydelig.

Hva bør du vite om tall og trender?

Sekundær regnbuer oppstår når lyset reflekteres to ganger inne i dråpen istedenfor en gang. Dette reflekterer mer lys ut av systemet, så den sekundære regnbuen er omtrent halvparten så lys som den primære regnbuen.

Hva bør du vite om det falske kvitterregnbuemys?

Du har kanskje hørt at mennesker som er helt farveblinde aldri ser en «ekte» regnbue. Det stemmer ikke. Selv mennesker helt uten fargesyn vil se en gradvis opplysning i luften der regnbuen er – det er rett og slett lysbrytningen som gjør det synlig, ikke fargene. Fargene er kun vår hjernes tolking av de ulike bølgelengdene.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vær & naturfenomener. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.