Regnbuer vs. oppegående: Slik oppstår de to fenomenene
Sammenligning av to magiske lysfenomener — og hvordan de dannes i naturen
En spektakulær regnbue strekker seg over en regnfull landskap.
Regnbuer og oppegående virker like magisk, men oppstår på helt ulike måter. Vi utforsker fysikken bak begge fenomenene og lærer hvordan du kan ta bedre oppegående-bilder.
Regnbuer og oppegående: Hva de har til felles
Både regnbuer og oppegående er optiske fenomener som oppstår når lys brytes gjennom vanndråper. Begge er tegn på vannaktivitet i luften — enten som regn eller is-krystaller i skyer. Begge skjer med solen i ryggen på observatøren, og begge er relativt sjeldne nok til å forbløffe oss når de oppstår.
Men der likhetene slutter, begynner de store forskjellene. En regnbue dannes når sollys brytes gjennom dråper av flytende vann — typisk under eller rett etter regn. En oppegående dannes når sollys brytes gjennom is-krystaller høyt opp i skyer. Dette betyr at fysikken bak dem er fundamentalt annerledes.
Hvordan regnbuer oppstår
En regnbue oppstår når sollys trekkes ned gjennom en vanndråpe. Lyset av ulike farger (bølgelengder) brytes i litt ulike vinkler — rødt lys brytes mindre enn blått lys. Inni dråpen reflekteres lyset, og brytes igjen når det kommer ut. Dette kombinerer til at rødt lys kommer ut i en vinkel på ca. 42 grader fra solen, mens blått lys kommer ut i ca. 40 grader.
Derfor ser vi regnbuen alltid i en 42-graders vinkel fra solen på vår bakgrunn. Og derfor ser vi alltid rødt på utsiden av regnbuen og blått på innsiden. Hvis du ser en dobbel regnbue, er det fordi noen av lysstrålene reflekteres to ganger inni dråpene, noe som skaper en svakere regnbue med omvendt fargerekkefølge.
Hvordan oppegående oppstår
Oppegåenden dannes helt anderledes. I stedet for vanndråper, oppstår det gjennom IS-krystaller — små sekskantede iskrystaller som svever i høye skyer. Når sollys passerer gjennom disse krystallene, brytes lyset gjennom to flater av krystallen og kommer ut i en vinkel på 22 grader (eller noen ganger 46 grader for større oppegåenden).
Fordi iskrystallene er orienterert tilfeldig, får vi oppegåenden rundt solen heller enn i en enkelt vinkel. Og fordi det er IS, ikke vann, er fargeseparasjonen mindre dramatisk enn for regnbuer — oppegåenden har ofte hvitere ytterring og finere farger.
Tall og trender
Oppegåenden er faktisk vanligere enn mange tror. I Norge ser vi dem særlig ofte vinter og tidlig vår, når det er mye is i høye skyer.
Mennesker som ser regnbue årligCa. 80–90%
Oppegående i Norge årlig150–200
Vinkel for regnbue fra sol42 grader
Fra en optikk-professor
En forsker ved NTNU deler sin fascinasjon for lysoptikk.
"Regnbuer og oppegåenden er blandt de vakkerste eksempler på fysikken som fungerer rundt oss hver dag. Hver gang du ser en regnbue, ser du faktisk geometri og lysbølger som har dansert gjennom tusenvis av vanndråper."
Slik tar du bedre oppegående-bilder
For å fange en oppegående fotografisk, vil du ha solen lavt på himmelen — ikke høyt opp. Et skyet vær med en solstråle som bryter gjennom skyene er ideal. Fotograf må stå med solen i ryggen (eller i siden) og kameraet pekt mot himmelen.
Bruk en vidvinkel-lins for å fange hele fenomenet. Oppegåenden dekker hele himlen rundt solen, så en super-vidvinkel-lins (14–24mm på full-format) er ideal. Eksposer for himmelen, ikke bakgrunnen, eller du får en overeksponert oppegående. Og bruk RAW-format slik at du kan justere kontrast og fargesturring i etterkant.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Regnbuer vs. oppegående: Slik oppstår de to fenomenene» om?
Regnbuer og oppegående virker like magisk, men oppstår på helt ulike måter. Vi utforsker fysikken bak begge fenomenene og lærer hvordan du kan ta bedre oppegående-bilder.
Hva bør du vite om regnbuer og oppegående: Hva de har til felles?
Både regnbuer og oppegående er optiske fenomener som oppstår når lys brytes gjennom vanndråper. Begge er tegn på vannaktivitet i luften — enten som regn eller is-krystaller i skyer. Begge skjer med solen i ryggen på observatøren, og begge er relativt sjeldne nok til å forbløffe oss når de oppstår.
Hvordan regnbuer oppstår?
En regnbue oppstår når sollys trekkes ned gjennom en vanndråpe. Lyset av ulike farger (bølgelengder) brytes i litt ulike vinkler — rødt lys brytes mindre enn blått lys. Inni dråpen reflekteres lyset, og brytes igjen når det kommer ut. Dette kombinerer til at rødt lys kommer ut i en vinkel på ca. 42 grader fra solen, mens blått lys kommer ut i ca. 40 grader.
Hvordan oppegående oppstår?
Oppegåenden dannes helt anderledes. I stedet for vanndråper, oppstår det gjennom IS-krystaller — små sekskantede iskrystaller som svever i høye skyer. Når sollys passerer gjennom disse krystallene, brytes lyset gjennom to flater av krystallen og kommer ut i en vinkel på 22 grader (eller noen ganger 46 grader for større oppegåenden).
Hva bør du vite om tall og trender?
Oppegåenden er faktisk vanligere enn mange tror. I Norge ser vi dem særlig ofte vinter og tidlig vår, når det er mye is i høye skyer.
Hva bør du vite om fra en optikk-professor?
En forsker ved NTNU deler sin fascinasjon for lysoptikk.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
