Fra rodt til fiolett — de spektakulære regnbuetyper og hvordan de oppstår

Regnbuen er ikke ett fenomen, men flere

De fleste mennesker har sett en regnbue – den vakre buen av regnbuefarger som dukker opp når solen skinner gjennom regn. Men det finnes faktisk mange typer regnbuer, hver med sin egen optiske oppbygning og spesifikke betingelser for oppstår. Å kjenne til de ulike typene vil gjøre at du kan se regnbuer på nye måter og forstår fysikken som gjør dem mulig.

Fra den vanlige primærregnbuen som vi alle kjenner, til sjeldne fenomener som supernumerære regnbuer og regnbuer i mondeskinn, finnes det et helt spektrum av regnbuetyper å utforske. Hver type oppstår når lys reflekteres eller brytes gjennom vanndråper på helt spesifikke måter.

Vi skal utforske de seks viktigste regnbuetypene, hva som gjør dem unike, og når du kan forvente å se dem.

De seks viktigste regnbuetypen

**1. Primærregnbuen** Dette er den klassiske regnbuen vi kjenner best – en enkelt bue med rødt på utsiden og fiolett på innsiden. Den oppstår når sollys reflekteres én gang inne i vanndråpene. Primærregnbuen vises alltid i en vinkel på ca. 42 grader fra det motsatte punkt av solen. Dette er den lyseste regnbuen fordi det er færre refleksjoner av lyset.

**2. Sekundærregnbuen** Denne buen vises på utsiden av primærregnbuen og oppstår når lyset reflekteres to ganger inne i vanndråpene. Sekundærregnbuen er mindre lys enn primærregnbuen fordi mer lys går tapt ved hver refleksjon. Fargerekkefølgen er omvendt – rødt innsiden og fiolett utsiden. Når du ser en sekundærbue, vil du ofte merke at himlen mellom de to buene er mørkere.

**3. Supernumerære regnbuer** Disse er fine, fargestriper som noen ganger vises på innsiden av primærregnbuen. De oppstår på grunn av interferens – når lysebølger fra lys som reflekteres ved litt ulike vinkler innen dråpen møtes og forstyrrer hverandre. Supernumerære regnbuer er sjeldne og krever spesielle atmosfæriske forhold.

**4. Regnbuer i mondeskinn** Disse oppstår når månen skinner gjennom regn i stedet for solen. De er ekstremt sjeldne fordi de krever sterkt mondeskinn typisk under fullmåne, kombinert med kraftig regn på motsatt side av månen. De er svakere enn normale regnbuer og er ofte hvite eller bleke.

**5. Fogbow (tåkeregnbue)** En fogbow oppstår når lyst skinner gjennom tåke eller lettere regn. I stedet for en farget bue, får man en hvit eller grå bue. Dette skyldes at vanndråpene i tåke er mindre enn regndråper, og mindre dråper gir mindre fargespredning og større diffaksjon.

**6. Inferior regnbue** En inferior regnbue oppstår når du ser regnbuen reflektert i en rolig vannflate. Det er ikke en helt unik type optisk fenomen, men snarere en refleksjon av en eksisterende regnbue. Den vises på «motsatt side» av himmelen fra den vanlige regnbuen og kan se magisk ut.

Tall og trender

Regnbuer er relativt vanlig i Norge grunnet vårt våte klima. Når du vet hva du skal se etter, kan du se mange flere enn du trodde var mulig.

Fysikken bak regnbuen

Regnbuen oppstår fordi lys refrakteres (endrer retning) når det går fra luft inn i en vanndråpe, reflekteres inni dråpen, og refrakteres igjen når det forlater dråpen. Ulik lysbølgelengde (ulike farger) refrakteres i litt ulike vinkler, noe som får dem til å spre seg ut til en regnbue.

Når sollyst treffer en regndråpe, bøyer det seg når det går inn i dråpen gjennom refraktion. Inni dråpen reflekteres lyset mot bakkenflaten av dråpen, og når det kommer ut igjen, bøyer det seg igjen. Kombinasjonen av disse prosessene gjør at rødt lys kommer ut i en vinkel på omkring 42 grader fra den motsatte retning av solen, mens fiolett kommer ut i omkring 40 grader.

Grunnen til at du ser en hel bue i stedet for enkelte stråler, er at det finnes milliarder av vanndråper i regnet. Lys fra hver dråpe som befinner seg i riktig posisjon i forhold til deg, bidrar til regnbuen du ser. Det er en fascinerende kombinasjon av geometri, fysikk og tilfeldigheter.

Hvordan og når kan du se regnbuer?

For å se en regnbue, må solen være bak deg og regn eller vannsprøyt foran deg. Dette er grunnen til at regnbuer ofte vises mot slutten av regnskyl når solen bryter gjennom. De beste tidspunktene å se regnbuer er ofte sent på dagen når solen står lavt, og på tidspunkter når torden eller tunge skyer skyver vekk og solen bryter gjennom.

I Norge, der det regner ofte og været kan skifter raskt, finnes det mange muligheter for å se regnbuer. Ved elver, ved vannafall eller selv ved siden av en vannslange kan du skape betingelsene for en regnbue. Hvis du holder elgen med solen i ryggen, kan du noen ganger se en regnbue som dannes fra vannsprøyten.

Det finnes også online-kalkulator som kan fortelle deg når og hvor en regnbue er sannsynlig basert på værvarselet og sol-posisjonen. Om du interessert i å fotografere regnbuer, er disse verktøyene utrolig nyttige for å planlegge dine fotograferingsforsøk.

Regnbuen er kompleks og vakker

Selv om regnbuen er et dagligdags fenomen i Norge, er det fortsatt kompleks optikk og vakker fysikk som ligger bak. Ved å lære om de ulike typene regnbuer, kan du begynne å se dem på nye måter og forstå bedre hva som skjer når disse fargede buene dukker opp på himmelen.

Den neste gang du ser en regnbue, ta deg tid til å observere den nøye. Ser du en sekundærbue på utsiden? Finnes det supernumerære regnbuer som fine linjer innsiden? Er det en fogbow blandet med vanlig regn? Disse små observasjonene vil gjøre opplevelsen av regnbuen enda dypere og mer meningsfull.

Regnbuen minner oss på at selv vanlige værfenomener kan være komplekse, vakre og verdt å studere nærmere. Det er dette som gjør naturen så fascinerende – det finnes alltid nye detaljer å oppdage selv i fenomener vi tror vi allerede kjenner godt.