Reisefoto: fang stedets sjel

To veier inn i samme mål

Du er i Barcelona. Du har 30 minutter før solnedgang. Du ser to fotografer ved Park Güell: en som stiller seg på utkikk etter en interessant busk eller tre som skiller seg ut mot himmelen, og en annen som henvender seg til en lokal dame og ber om lov til å fotografere henne med bygninger i bakgrunnen.

Begge fotografer leter etter det samme: å fange «stedets sjel». Men de går to helt ulike veier. En tror sjelen ligger i landskapet og arkitekturen. Den andre tror den ligger i menneskene som lever der. Hvem har rett? Svaret er: det gjør begge.

Landskap-fotografen: arkitektur som forteller

For landskapsfotografen er mennesker ofte en forstyrrelse. Så han venter. Han venter til turister passerer, til befolkningen bereder seg for natten, og til han kan fange parken alene med lyset. Han ventet kanskje to timer for å få et enkelt bilde.

Landskaps-tilnærmingen handler om å finne den unike karakteren av et sted gjennom deres arkitektur, terreng, og lysforhold. Når fotografen tar bildet av Park Güell med mørkeblå himmel og de fargerike mosaikk-flisene som glimrer i kveldslyset, viser han besøkende hva som gjør denne parken unik.

En god landskapsfotograf er arkitektur-historiker med et kamera.

Menneske-fotografen: livet som det blir levet

Menneske-fotografen sier noe helt annet: ja, arkitekturen er vakker, men det som gjør Barcelona til Barcelona er menneskene som bor der. Det er nonna som handler ved markedet hver morgen, ungdommen som samles ved plazaen på kvelden, barnet som leker på trappen.

Når menneske-fotografen tar sitt bilde, er det ofte mer «rått» og mindre komponert. Han fanger folk midt i sitt liv. Kanskje er komponeringen ikke perfekt – og det er helt greit. Fordi det virkelige landskapet av en by er menneskene som handler i den, snakker i den, lever i den.

Et godt menneske-portrett fra Barcelona viser ikke bare arkitektur. Det viser kultur, væremåte, hvordan mennesker beveger seg gjennom rommet.

Tall og trender

Reisefotografi utvikler seg mot en mer personlig tilnærming.

Når de beste fotografene blander metodene

De virkelig store reisefotografene gjør noe slikt: de tar både landskaps- og menneske-bilder, men de søker etter momenter der de to møtes. De leter etter mennesker som interagerer med stedet på en måte som avslører både stedets karakter og menneskets forhold til det.

Et klassisk eksempel: et barn som løper gjennom en fargerik gang i Marokko. Bildet fungerer som både et menneske-portrett og et landskaps-bilde. Det viser både arkitekturen og livet som blir levet der.

De beste fotografene bruker også «negative space» – de lar deler av bildet være tomt, slik at mennesket eller detaljen blir enda mer framtredende.

Sånn gjør du det selv

Hvis du er på reise og vil ta gode bilder: vekk tidlig. Det gyllene lyset først ting på morgen og siste timer før solnedgang er når en By virkelig viser sin karakter. Alle andre står og sover eller drikker kaffe, så du får stedet mest til deg selv.

Talk to people. De beste reisefotografene tillater seg selv å snakke med mennesker de møter. En enkel «May I?» åpner dører. Hvis du tar et portrett av noen, vis dem bildet etterpå. Del det med dem på Instagram.

Til slutt: husk at ditt eget perspektiv er verdifullt. Ikke fokuser på å ta samme bilde som alle andre. Hva er det *du* ser når du ser på stedet?

Fra reisefotograf

"Det handler ikke om å ta de samme bildene som alle andre."

"Det handler ikke om å ta de samme bildene som alle andre. Det handler om å vise mennesker hvordan du ser verden. Det er perspektivet som gjør deg unik."