Slik er det å jage nordlyset i Arktis

Når du bestemmer deg for å jage nordlyset

Det starter som en drøm. Du ser bilder av grønn lyn som danser over snøfjell, og du tenker: jeg må se det selv. Så booker du billetten og pakker sekken med termiske klær, vanter og tunge sjal. Du flyr nordover, bort fra sivilisasjonen, til steder hvor mennesker er få og stjernene er mange.

Når du ankommer Tromsø eller Tromvik eller en annen nordpolar destinasjon, møtes du av en verden som er både vakker og hard. Snøen knalder under føttene dine når temperaturen er -20 eller -30 grader. Himlen er sort som sort kan være, fordi så nordlig at solen ikke engang stiger på vinterdagen.

Du møter en guide – en erfaren nordlysjeger som vet hvor og når man skal se etter grønt lys fra himlen. Han eller hun har jaktet på aurora i år, og kjenner mønstrene som mennesker fra sør aldri kunne forstå. Med ham eller henne følger du til fjelltopper eller åpne snøsletter, fjernt fra bylysets forstyrrelser.

Kunsten å vente under stjernehimmelen

Og så venter du. Du venter mens kyld gnager på fingertuppene dine, selv under varme vanter. Du venter mens halsen din brenner av kald luft. Du venter mens venner gjør lyder og teller sekunder. Noen kveld venter du for ikke noe kommer – himlen er tykk av skyer, og nordlyset, hvis det er der, kan vi ikke se det.

Men mens du venter, skjer noe. Det er som en meditasjon. Du blir stille. Du stopper med å tenke på alt som venter hjemme – jobben, e-postene, sosiale medier, tiden som renner. Du tenker bare på nå, på kulden, på det søte forventningens sting.

Karbohydrater og kaffe hjelper. Du sitter rundt små fyrpotter med andre eventyrlyster – turister fra Tyskland, fra Japan, fra Amerika – alle med samme drøm. Dere deler historier og latter og vantede hender som prøver å holde på varmen. Det oppstår en slags felleskap blant oss som venter sammen på det samme miraklet.

Det magiske øyeblikket når det kommer

Og så skjer det. Noen hvisker først: "Ser dere?" Du ser et svakt grønt skimmer på himlen – så svakt at du ikke er sikker på om det er virkelig eller bare håp. Men så blir det sterkere. Det grønne lyset begynner å bevege seg, å danse, å vride seg over himlen som et levende vesen.

Det er ikke som på bilder. Det er bedre. Det beveger seg, det pulserer, det endrer farge fra grønt til rødt til lilla og tilbake igjen. Det kan vare i minutter eller timer. Noen ganger danser det sakte og elegant, andre ganger spretter det over himmel som en utmanøvrering flyger.

Og mens du ser det, skjer noe inne i deg som er vanskelig å forklare. Du blir liten. Du forstår hvor liten du er i forhold til universet, og samtidig føler du deg større enn noen gang før. Det er en slags indre eksplosjon av glede og andakt. Noen mennesker gråter. Alle mennesker blir stille.

Tall og trender

Nordlysturismer har blitt en enorm industri på de senere år. Millioner av mennesker reiser til Arktis hvert år for å se dette naturspektakulet. Fra å være en nordisk hemmelighet, har nordlyset blitt verdensberømt.

Hva er nordlyset egentlig?

Nordlyset – aurora borealis – er solvindens møte med jordens magnetosfære. Fra solen kommer en konstant strøm av ladet partikler. Når disse nærmer seg jord, blir de fanget av jordens magnetiske felt og sendt mot polene. Der kolliderer de med gassmolekyler i atmosfæren, som glør fra kollisjonen.

Når elektronene kolliderer med nitrogen, dannes røde og blå lys. Når de kolliderer med oksygen, dannes grønt og rødt lys. Så det grønne nordlyset som du ser, er faktisk oksygen i atmosfæren som gjør sitt beste for å glø fra det hårdeste slaget fra solen.

Det finnes også sydlige lys – aurora australis – som er nøyaktig det samme fenomenet rundt Sør-Polen. Så hvis du en gang blir så heldig å se både nordlys og sydlys, har du sett solens kraft som og på sitt mest synlig.

Hjem med en transformert hjerte

Når du til slutt flyr hjem fra Arktis, tar du noe med deg som ikke passer i noe bagasjerom. Det er en følelse av å ha vært vitne til noe større enn deg selv. Det er en påminnelse om at verden er rik på undere hvis du bare tør å dra og søke dem.

Folk spør deg: «Var det verdt det? All den kulden, all ventetiden, all investeringen?» Og du er alltid usikker på hva du skal svare. Hvor setter du prisen på et øyeblikk som endrer deg? Hvordan måler du værdien av en opplevelse som gjør deg stille innenfor?

Du anbefaler det til alle. Du tenker: hvis bare flere mennesker fikk se nordlyset, hvis bare flere mennesker fikk sett denne påminnelsen om hvor små vi er og hvor vakkert universet kan være, kanskje verden ville bli et litt bedre sted. Og så venter du på sjansen til å dra nordover igjen, for du vil se det en gang til.

"Nordlyset endrer mennesker. Det gjør deg stillere, det gjør deg tankefull, det gjør deg glad hele tiden du ser det. Det er en erfaring som ingen annen."