Slik møter jeg det hellige hver dag — religionspsykologen forteller

Når psykologien møter mysteriet

Jeg kalles religionspsykolog, og det er et ikke helt presist ord for det jeg gjør. Jeg arbeider med mennesker som søker dypere mening, som ser tegn omkring seg de andre ikke ser, som hører stemmer og lurer på hvem de snakker med. Jeg skal være loro og vitenskapelig, men også åpen for det mennesket sier at det opplever. Jeg må kunne stå med to ben — en i verden av nevrologi og psykologi, og en i verden av tro og ånd. Det er ikke altid enkelt, men det er alltid meningsfullt arbeid.

Møter som forandrer både meg og pasienten

En av mine første pasienter sa hun så Guds lys som strålte gjennom et vindu på badet hennes hver morgen, og det kalte henne til å be. Hun var ikke psykotisk — hun var tilstedeværende, rasjonell og genuint heldig. «Jeg er blitt en bedre menneske,» sa hun til meg. En annen mann kom til meg fordi han hadde opplevelser han ikke kunne forklare — møter med antatte helgener som ga ham råd og trøst. Vi jobbet ikke med å «kurere ham» eller fortelle ham det var innbilt. Vi jobbet med hvordan han kunne leve et rikere, dypere liv basert på det han opplevde som sant.

Tall og trender

I Norge sier 52 prosent at de tror på Gud, mens 68 prosent sier de tror på «noe større enn oss selv». Antall mennesker som søker opp psykologer med spirituell interesse øker — halvparten av mine pasienter kommer fordi de søker veiledning i møter med det de oppfatter som hellig.

Forskjellen på psykisk sykdom og spirituell erfaring

Det er ikke så enkelt som at «stemmer = psykose» eller «visioner = galskap». En person med skizofreni hører stemmer som forteller henne hun er dårlig eller farlig. Hun lider av dem. En person som opplever møte med Gud eller en hellegen, hører gjerne noe som gir henne styrke, veiledning eller kjærlighet. Hun blomstrer fra det. Det handler om innholdet, og — viktigst — om hvordan erfaringen påvirker livet. Jeg må som psykolog være våken for at spirituelle erfaringer kan være både sunne og kilder til dypt lidelse, og jeg må hjelpe personer til å forstå sin egen erfaring.

Hva jeg har lært fra møtene med det hellige

Det viktigste jeg har lært, er at mennesket er både masse og ånde — begge delene. Vi er ikke «bare hjerner» eller «bare sjeler». En god terapi må møte hele mennesket. For noen betyr møte med det hellige at depresjon forsvinner, stress blir håndterbar, eller at de opplever tilhørighet og mål. For andre er det møte med det store og høytidelige som gir perspektiv på småkværgene i livet. Jeg har sett mennesker komme ut av suicidale tanker fordi de opplevde at deres liv hadde betydning i et større perspektiv.

Hvordan møter vi det hellige i en moderne verden?

Vi lever i en tid der teknologi blir gudommelig for mange — og der mange føler seg tomme fordi verden ikke gir svar på de store spørsmålene. Jeg tror at fremtidens psykologi må ta både hjernekjemi og ånd alvorlig. Vi trenger rom for at mennesker kan være både rasjonelle og spirituelle, både vitenskapelig tenkende og eventyrlig troende. Kirken må åpne seg for at folk møter det hellige på nye måter, og psykologien må akseptere at mennesket søker mening beyond nevroner. Det er en herlig utfordring.

Fra praksis til innsikt

«Jeg har lært at mennesket trenger både hjerne og hjerte — både vitenskap og spiritualitet — for å være helt," sier psykologen.

"Mennesket trenger både hjerne og hjerte, både vitenskap og spiritualitet, for å være helt og til å vokse"