Slik er det å restaurere en vintage-MC

Fra rustros til drømmemaskinen

Jeg møter Tom Eriksen i et vedskur på Jessheim. Eller rettere: jeg møter en 1975-Triumph Bonneville som ligger oppløst som et LEGO-sett på gulvet. Hver del står separat. Motoren. Rammen. De røde brikene som en gang var en motorsykkel som gjorde mennesker glade.

«Dette var en ikke-starter,» sier Tom mens han holder en av støpte sylinderhodene i hendene sine. «Noen kjøpte det for å kjøre en sesong på 70-tallet, og så la det bare på lekeplassen i 30 år. Når jeg fikk det, var det røst på røst. Alt som kunne skje, hadde skjedd.»

Tall og trender

Vintage-motorsykkelsegmentet vokser – salget av såkalte «neovintage»-sykler (moderne sykler som ser gamle ut) øker 15 % årlig. Men ekte restaurering av original-maskiner er både dyrere og tidsintensivere. En full restaurering av en 1970-talls motorsykkel koster mellom 150 000 og 400 000 kroner.

Del en: Oppløsning

Før du kan bygge noe, må du ta det hele fra hverandre. Og jeg mener helt fra hverandre. Hver bolt fjernes. Hver ledning kobles av. Motoren skilles fra rammen. Og så – dette er det spøkefulle – må du dokumentere hvor hver del kom fra.

«Jeg tar 10 000 bilder,» sier Tom. «Jeg tegner skjemaer av hvor ting var. Jeg merker hver bolt. Hvis ikke gjør du det, skal du stå her med 500 bolter, 200 ledninger og en ramme, og du skal aldri huske hvor alt hørte hjemme. Jeg hadde gjort det – og aldri igjen.»

Del to: Restaureringen

Nå kommer håndtverket. Hver del inspeksjoneres. Det som er røst blir polert. Det som er brutt blir erstattet – eller, hvis det er original og viktig, blir det rekonstruert. Motoren sendes til en spesialist som rengjør hver komponent og kontrollerer at alt er i original-stand.

«Det finnes purister som sier at du ikke skal gjøre noe som helst til en vintage-sykkel,» sier Jørgen Sørensen, som har restaurert seks av disse. «Men jeg er ikke purist. Hvis jeg skal kjøre denne syklen på veien, skal de også være sikker. Det betyr at jeg oppgraderer bremsene litt – ikke for mye, bare nok til at den stopper på under 30 meter fra 50 km/t.»

Del tre: Samlingen

Og så kommer det motsatte av oppløsningen – samlingen. Med de 10 000 bildene som guide, setter Tom bit etter bit sammen igjen. Først motoren, som må startes og prøves på en benk. Deretter på rammen, en fett og kompleks prosess som krever presisjon.

«Det skjellente øyeblikket er første gang du starter den etter et år,» forteller Tom. «Jeg hadde arbeidet et helt år med denne maskinen. Jeg ventet. Og så – runnnnn. Motoren vekk til liv igjen, akkurat som før. Det er en lyd som ikke finnes i ord. Det er håpet og tålmodighet og håndtverk som blir satt i bevegelse.»

Verdt det? Det er ikke spørsmål om penger

Når vi møtes seks måneder senere, sitter Jørgen på den ferdigrestaurerte Triumphen og kjører ned en svingete vei på Østlandet. Motorsyklen er som ny – bare adskillig bedre, fordi den ble bygget til å holde. Den røde lakken glinsrer. Motoren purrer som den gjorde i 1975.

«Folk spør alltid: var det verdt det?» sier Tom. «Og svaret er at det ikke handler om penger. Det handler om å redde noe som stod foran destruksjon. Det handler om å lære håndtverk som ikke blir undervist mer. Og det handler om å sitte på en motorsykkel som ble bygget før digitale kontrollere og datamaskiner – en maskin som du forstår helt ned til siste bolt. Det er magisk.»