Rettferdighet: Hva skylder vi hverandre?

Det viktigste spørsmålet vi stiller oss

Når et barn skriker "det er urettferdig!" når de får mindre godteri enn søsken, eller når en voksen kaster seg inn i debatten om skattefordeling eller strafferettssystemet, snakker de begge om samme filosofiske kjerne: hva skal til for at noe er rett delt? Hva skylder vi hverandre?

Rettferdighet er ikke bare noe staten eller dommerne skal omsette – det er en kraft som virker på alle nivåer, fra familien rundt middagsbordet til verdenssamfunnet. Selv etter over 2400 år med filosofisk debatt, siden Platon skrev sine dialoger, har vi fortsatt ikke ett eneste svar som alle er enige i. Men det søket etter svar – det søket er det som gjør oss menneskelige.

Fra Aristoteles til Rawls – hva gjør noe rettferdig?

I det gamle Hellas definerte Aristoteles rettferdighet som "å gi like deler til like mennesker og ulike deler til ulike mennesker – proporsjonalt med deres betydning." Det høres fornuftig ut, men det åpner en dør på gløtt: hvem bestemmer hvem som er like, og hvem som er ulike? En slave og en frimann – var de like eller ulike?

To tusen år senere satte filosofen John Rawls opp en tankeeksperiment: Tenk deg at du skal designe et samfunn, men du vet ikke hvor du selv vil havne i det – rik eller fattig, frisk eller syk. Hva slags regler ville du velge da? Rawls argument var at rettferdig er det systemet som du ville akseptere selv om du var minst heldig.

I dag: Rettferdighet eller effektivitet?

I moderne samfunn må vi ofte velge mellom rettferdighet og effektivitet. Er det rettferdig at de som har mye skal gi til dem som har lite? Ja, sier venstresiden – men ikke så mye at det svekker økonomien for alle, svarer høyresiden. Er det rettferdig at fanger skal ha samme menneskerettigheter som frie mennesker? Vi er ikke helt enige på den heller.

Globalisering har komplisert spørsmålet ytterligere. Vi spiser klær som er laget av mennesker på andre siden av verden som tjener en brøkdel av hva vi tjener. Er det rettferdig? De kunne få ikke noe jobb overhodet om bedriftene ikke var der – eller ja, de gjør det, men under forhold som ville vært ulovlig her hjemme. Rettferdighet blir når man legger globalt perspektiv til det, ikke lenger et lokalt spørsmål.

Rettferdighet i tall

Forskning viser at mennesker har en dyp forankring i ideen om rettferdighet.

Barn og rettferdighet – født med en mening

Barn slår ut med sitt første skrik for rettferdighet allerede rundt treårsalderen. Psykologer har gjentatte ganger vist at barn, selv veldig små barn, har en innebygd følelse for hva som "er rett." Et barn som får mindre godteri enn søsken, protesterer ikke fordi det hungrer – det protesterer fordi det handler om rettferdighet.

Dette antyder at rettferdighet er noe grunnleggende menneskelig, ikke bare kulturell påvirkning eller religios opplæring. Men samtidig er det måter vi tolker rettferdighet på som helt bestemt av kultur og oppdragelse. Et barn oppvokst i en samfunn hvor "ældre personer kommer først" vil ha en helt annen definisjon av rettferdighet enn et barn oppvokst i en egalitær kultur.

En filosofs tanker på spørsmålet

Filosof og etikker Arne Johan Vetlesen reflekterer over rettferdighet i dagens verden.

"Rettferdighet er det vanskeligste spørsmålet vi kan stille oss, fordi svaret på det spørsmålet krever at vi ser på oss selv. Vi må spørre: Hva er min rolle? Hva gjør jeg som er urettferdig? Og det er ubehagelig. Det er lettere å kritisere andre enn å innse hvor mye urettferdighet vi selv er del av."