Rettferdighet: Likhet eller frihet?

Rettferdighet — to helt ulike svar

Hva skylder vi hverandre i et samfunn? Det er kanskje filosofiens viktigste spørsmål. To amerikanske filosofer—John Rawls og Robert Nozick—kom på 1970-tallet fram til to helt motsatte svar. Rawls mente at rettferdighet handler om at alle skal ha like muligheter, selv om noen blir rikere enn andre. Nozick mente at rettferdighet handler om å respektere individets frihet til å gjøre det de vil med det de eier. De var ikke bare uenige—de representerer to fundamentalt forskjellige syn på hva et menneske skylder sitt samfunn.

Rawls: Samfunnet skal sikre like sjanser

John Rawls' idé var både enkel og radikal. Tenk deg at du ikke vet hvilken posisjon du får i samfunnet. Du vet ikke om du blir født rik eller fattig, frisk eller syk, talentfull eller mindre begavet. Hvis du skulle velge samfunnssystem under denne usikkerheten, hvilken ville du velge? Rawls mener du ville velge et system der forskjellene bare tillates hvis de gagner de dårligst stilt. Staten skal altså sikre like muligheter og minimere urettferdige ulikheter. Det betyr skatt på de rike, velferdsstat for alle, og gratis skole og helsehjelp.

Nozick: Din frihet er det viktigste

Robert Nozick så problemet helt annerledes. Han mente at rettferdighet handler først og fremst om at staten ikke skal blande seg inn i dine valg. Hvis du tjener penger gjennom ærlig arbeid, er det DINE penger—ikke statens. At staten tar dem fra deg gjennom skatt, uansett hvor edelt hensikten er, er faktisk tyveri. For Nozick handler rettferdighet om respekt for individets eiendomsrett, frihet til å disponere over det man eier, og retten til ikke å bli tvunget til å hjelpe andre—uansett hvor dårlig de har det. En minimal stat som bare beskytter liv, frihet og eiendom, er det eneste som er rettferdig.

Tall og trender

To syn i praksis

I Norge ville Rawls vært fornøyd. Vi har høy skatt, gratis skole og helsehjelp, og sterke sosiale nettverk. Det er systemer som sikrer at selv fattige barn kan bli leger eller økonomer. Nozick ville vært langt mindre fornøyd. Han ville sett på all denne skatten og alle disse programmene som statlig tyveri, uansett resultatene. Spørsmålet blir da: hva verdsetter vi mest? En samfunn der alle har omtrent like sjanser, eller et samfunn der staten ikke blander seg inn i det vi gjør med pengene våre? Eller er det mulig å finne noe midt imellom?

Debatt som fortsetter

"Rettferdighet er ikke bare en spørsmål om økonomi—det er et spørsmål om hvilken verdens vi ønsker å leve i sammen."