Vitenskap & oppdagelserPublisert: 17. februar 20266 min lesing

Robotikk i 2027: Hva kommer neste, og hvem skal bygge det?

Fra fabrikker til hjem: den neste bølgen av robotisering

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Autonome robotter vil snart være så normal som en pc er i dag.

Autonome robotter vil snart være så normal som en pc er i dag.

Fra autonome robotter i industri til humanoide assistenter hjemme: slik ser fremtiden for robotikk ut i 2027.

Annonse

Hvor er vi nå – og hvor går vi?

Robotene i dag er mesteparten lovfaste arbeidere: de gjør samme oppgave, hele dagen, i samme miljø. De laster paletter, sveiser bilkarosserier, og pakker paller i lagre. De er utrolig effektive, men de er også rigid – de kan ikke håndtere noe uventet. En robotarm programmert til å plassere en brikke på posisjon (100, 200) vil gjøre det 10.000 ganger uten feil, men hvis noen endrer posisjonen til (105, 200), vil den feile. I 2027 skjer noe fundamentalt annerledes: robotter som lærer. Ved hjelp av kunstig intelligens og dyp læring kan en robot nå se, forstå kontekst, og tilpasse seg. En slik robot kan ikke bare håndtere små variasjoner – den kan håndtere helt nye oppgaver den aldri har hørt om før.

Applikasjoner som vil endre verden – fra 2027 og framover

For industri: Humanoide robotter som kan jobba side om side med mennesker. For sykehus: Robotter som tar seg av tunge pasienter og reduserer skader på pleiepersonale. For eldreomsorgen: Robotter som assisterer eldre mennesker med personlig hygiene, medisinering og reminding. For hjem: Robotter som ikke bare støvsug, men som sammenstiller hus, vasker vinduer og organiserer rot. For infrastruktur: Robotter som inspiserer og reparerer rør, strømledninger og vei – oppgaver som i dag er farlige for mennesker.

Tall som viser omfanget av robotrevolusjonen

Statistikk fra robotikindustrien som viser eksplosjonen av teknologi:

Globalt robotmarked 2024$42 milliarder
Forventet marked 2027$85 milliarder
Vekstrate per år15-18 prosent
Humanoide robotter solgt årlig1.500 enheter
Annonse

Hvem bygger det – og hvem tjener penger?

De tradisjonelle industrirobotprodusentene som ABB, KUKA og Fanuc dominerer fortsatt, men de nye aktørene som Tesla (Optimus), Boston Dynamics og startups som Sanctuary AI er det som virkelig skjer nå. Tesla sender ikke bare biler – Elon Musk bruker fabrikken som laboratorium for Optimus. Boston Dynamics, eid av Hyundai, fokuserer på mobilitet. I Norge er det interessante oppstartselskaper som Trond Robotics og Loke Robotics som bygger niche-løsninger. Disse kan bli enormt verdifulle hvis de blir oppkjøpt av større aktører eller skaleres internasjonalt.

De store utfordringene som må løses

En robot som kan gjøre alt mennesker gjør ville være praktisk talt umenneskelig – det er ikke det som kommer. I stedet kommer 'spesialiserte generalister' – robotter som kan gjøre mange relaterte oppgaver. En av de store utfordringene er strøm: en humanoid robot bruker enormt mye energi. En annen er sikkerheten – en feil i en industri-robot som veier 300 kilo kan drepe et mennesker. Tredje er jobbtapet: hvis vi automatiserer 30 prosent av alle jobber, hva gjør mennesker som mister sin inntekt? Det krever politiske løsninger som ikke engang har startet ennå.

Så – hva ser vi faktisk i 2027?

I 2027 er roboten ikke lenger en fremtidsdrøm – den er her, men ujevnt fordelt.

"Vi er på samme punkt som med datamaskiner i 1985. De finnes, de er nyttige, og de forandrer industrien – men bare de største selskapene har dem. Om 5-10 år vil små bedrifter ha robotter slik som små bedrifter nå har datamaskiner. Det er ikke ett big bang – det er en gradvis transformasjon."

— Dr. Tor-Arne Johansen, robotiker og professor, NTNU
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Robotikk i 2027: Hva kommer neste, og hvem skal bygge det?» om?

Fra autonome robotter i industri til humanoide assistenter hjemme: slik ser fremtiden for robotikk ut i 2027.

Hvor er vi nå – og hvor går vi?

Robotene i dag er mesteparten lovfaste arbeidere: de gjør samme oppgave, hele dagen, i samme miljø. De laster paletter, sveiser bilkarosserier, og pakker paller i lagre. De er utrolig effektive, men de er også rigid – de kan ikke håndtere noe uventet. En robotarm programmert til å plassere en brikke på posisjon (100, 200) vil gjøre det 10.000 ganger uten feil, men hvis noen endrer posisjonen til (105, 200), vil den feile. I 2027 skjer noe fundamentalt annerledes: robotter som lærer. Ved hjelp av kunstig intelligens og dyp læring kan en robot nå se, forstå kontekst, og tilpasse seg. En slik robot kan ikke bare håndtere små variasjoner – den kan håndtere helt nye oppgaver den aldri har hørt om før.

Hva bør du vite om applikasjoner som vil endre verden – fra 2027 og framover?

For industri: Humanoide robotter som kan jobba side om side med mennesker. For sykehus: Robotter som tar seg av tunge pasienter og reduserer skader på pleiepersonale. For eldreomsorgen: Robotter som assisterer eldre mennesker med personlig hygiene, medisinering og reminding. For hjem: Robotter som ikke bare støvsug, men som sammenstiller hus, vasker vinduer og organiserer rot. For infrastruktur: Robotter som inspiserer og reparerer rør, strømledninger og vei – oppgaver som i dag er farlige for mennesker.

Hva bør du vite om tall som viser omfanget av robotrevolusjonen?

Statistikk fra robotikindustrien som viser eksplosjonen av teknologi:

Hvem bygger det – og hvem tjener penger?

De tradisjonelle industrirobotprodusentene som ABB, KUKA og Fanuc dominerer fortsatt, men de nye aktørene som Tesla (Optimus), Boston Dynamics og startups som Sanctuary AI er det som virkelig skjer nå. Tesla sender ikke bare biler – Elon Musk bruker fabrikken som laboratorium for Optimus. Boston Dynamics, eid av Hyundai, fokuserer på mobilitet. I Norge er det interessante oppstartselskaper som Trond Robotics og Loke Robotics som bygger niche-løsninger. Disse kan bli enormt verdifulle hvis de blir oppkjøpt av større aktører eller skaleres internasjonalt.

Hva bør du vite om de store utfordringene som må løses?

En robot som kan gjøre alt mennesker gjør ville være praktisk talt umenneskelig – det er ikke det som kommer. I stedet kommer 'spesialiserte generalister' – robotter som kan gjøre mange relaterte oppgaver. En av de store utfordringene er strøm: en humanoid robot bruker enormt mye energi. En annen er sikkerheten – en feil i en industri-robot som veier 300 kilo kan drepe et mennesker. Tredje er jobbtapet: hvis vi automatiserer 30 prosent av alle jobber, hva gjør mennesker som mister sin inntekt? Det krever politiske løsninger som ikke engang har startet ennå.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vitenskap & oppdagelser. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.