Roboter i norsk industri — hvor langt er vi egentlig?

Roboter er ikke fremtiden — de er nåtiden

Robotisering av industri er ikke noe som kommer — det skjer allerede nå i Norge. Fra bilproduksjon til matproduksjon, fra papirfabrikker til elektronikkfabrikker, brukes roboter til å gjøre jobber som mennesker gjorde for bare noen få år siden. Og tallet øker raskere enn de fleste mennesker forstår.

I Norge finnes det omkring 15.000 industriroboter i drift, og tallet øker med 12-15% årlig. 67% av større bedrifter har allerede implementert noe form for automasjon. Det betyr at denne trenden ikke er noe som noen få bedrifter gjør — det er blitt normen.

Spørsmålet som alle stiller seg er: hva skjer med arbeidsplassene? Og det er en viktig spørsmål. Men svaret er mer komplisert enn at roboter skal erstatte mennesker — snarere endrer de hvilke jobber som finnes.

Hva blir robotisert først?

De jobber som blir robotisert først er gjerne enkle, repetitive og farlige oppgaver. For eksempel løfting av tunge gjenstandaner, sveiseteknikker som krever nøyaktighet, eller pakking av produkter. Disse jobben blir gjort av roboter fordi det er sikkere, raskere og billigere på lang sikt.

Men roboter er ikke smart nok til alt — ikke ennå. Jobber som krever kreativitet, personlig kontakt, eller evne til å håndtere uforutsigbare situasjoner, er vanskeligere å automatisere. En sykepleier kan ikke erstattes av en robot (ennå), en lærer kan ikke, og heller ikke en kunstner.

Det som skjer nå, er at roboter tar over de mest kjedelige og repetitive delene av jobben. En mekaniker må ikke lenger sitte og skru i åtte timer — roboten gjør det. I stedet fokuserer mekanikeren på feilsøking, kundeservice og mer komplekse reparasjoner.

Tall og trender

Norge har omkring 15.000 industriroboter i drift, og tallet øker årlig med 12-15%. Det høres raskt ut, men sammenliknet med Sverige og Tyskland er vi faktisk litt etter. 67% av større bedrifter har allerede introdusert en form for automasjon. Småbedrifter ligger etter, først og fremst fordi det koster og krever IT-kompetanse.

Hvorfor er robotisering faktisk bra?

Først: sikkerhet. Roboter kan gjøre jobber som er farlige for mennesker. De kan arbeide i giftige miljøer, håndtere brennhet materialer, eller løfte veldig tunge ting uten å skade seg. Det betyr færre arbeidsskader og dödsfall — noe som er en ekstremt god ting.

Nummer to: økonomisk vekst. Bedrifter som investerer i robotisering blir oftere mer konkuransedyktig, kan produsere mer, og kan senke prisene. Det betyr at de får flere kunder og kan vokse. Når bedrifter vokser, oppstår det nye jobber — kanskje ikke på samme sted, men i andre deler av bedriften.

Tredje: kvalitet. Roboter gjør jobben konsekvent og uten feil. Hvis en robot skal montere 1000 deler, gjør den alle 1000 korrekt. En menneske blir lei, gjør feil, og må starte på nytt. Bedre kvalitet betyr gjerne lavere kostnader og mer fornøyd kunder.

Hva skjer med jobber? Oppstår nye?

Historien viser at når teknologi endrer jobber, oppstår det alltid nye jobber. For hundre år siden jobbet de fleste mennesker i jordbruk. Så kom mekanisering og industri. Folk måtte lære nye ting, men det oppstod langt flere jobber enn det som forsvant.

I dag ser vi det samme. Ja, noen gjentakende fabrikrojobber forsvinner. Men nye jobber oppstår: IT-ansatte som steller roboter, ingeniører som designer roboter, teknikere som reparerer dem. Samtidig har bedriftene mer tid til å fokusere på andre ting — som å forbedre produkter, innovate, eller fokusere på kundeservice.

Det viktigste er at mennesker som mister jobben får muligheten til å omskolere seg. Hvis du jobbet med noe som nå er automatisert, trenger du ny opplæring. Og det må være norsk industris og myndigheters ansvar å tilby det.

Utfordringer som måste løses

Den største utfordringen er ikke at jobber forsvinner — det er at omskoleringen ikke holder takt. Hvis du har jobbet i 20 år og plutselig blir automatisert bort, er det ikke lett å starte på nytt. Du trenger opplæring, du trenger selvtillit, og du trenger økonomisk støtte mens du lærer.

En annen utfordring er at ikke alle bedrifter har råd til å investere i roboter. Små bedrifter risikerer å bli satt av, og det kan føre til konsentrasjon av produksjon hos få store bedrifter. Det kan være dårlig for konkurransen og innovasjonen.

Til slutt: vi må være forsiktige med å la roboter ta over jobber som mennesker virkelig ønsker å gjøre. Noen mennesker liker repetitive jobber fordi det er forutsigbart og gir dem en følelse av å ha gjort noe konkret. For dem kan robotisering føle som å miste identitet.

Hva kommer til å skje framover?

Robotisering vil fortsette og akselerere. AI vil gjøre roboter smartere og mer allsidige. Vi vil se roboter som kan håndtere mer komplekse oppgaver, og som kan lære av erfaring. Men mennesker vil fortsatt være viktige — vi er kreative, empatiske, og kan håndtere nye situasjoner på måter roboter ikke kan.

Norsk industri må sette robotisering inn i en større kontekst: Hva ønsker vi at Norge skal være? Ønsker vi å være en automatisert, høyteknologisk industri, eller ønsker vi å fokusere på håndverksskill og personlig service? Det er ikke enten-eller, men hva ønsker vi som samfunn?

Til slutt: hvis du jobber i industri, bør du begynne å tenke på hva dine verdifulle kompetanser er fremover. Ikke bare teknikken, men også ledelse, forståelse, problemløsing. Det er de kompetansene som roboter ikke kan ta, og som blir viktigere i framtiden.