Romerriket: de 7 største øyeblikkene

Historiens mest varig imperium

Romerriket varte i over 500 år som organisert imperium, og hadde påvirkning som kulturell og politisk kraft i over 1000 år. Ingen annen vestlig sivilisasjon har maktet å stå i like lang tid. Det Britiske imperiet varte rundt 200 år. Romerriket skapte koder som vi fortsatt bruker i dag – lovkoder, statlige strukturer, språk og arkitektur.

Men hvordan oppsto det? Og hvordan falt det? Her er de syv største øyeblikkene som definerte rikets trasé fra oppgang til fall.

1. Augustus blir keiser (27 fvt.)

Før Augustus var Roma en republik: styrt av konsuler, senatorer, og folk som alle – i teorien – hadde makt. I praksis var det bare en gigantisk kampområde for mektige familier.

Augustus endret alt ved å etablere keiserdømmet. Han beholdt titler som «første innbygger» og «senator», men oppsamlet all virkelig makt til seg selv. Han kontrollerte militæren, økonomien, og lovgivningen.

Augustus' oppfinning – et autokrati som så ut som et demokrati – var genialt. Under Augustus grunnla Romerriket sin «Pax Romana» – den romerske freden – som varte i rundt 200 år.

2. Kristendommen blir statsreligion (380 edt.)

Fra hundre år etter Kristi fødsel spredte kristendommen seg som villfyr gjennom Det romerske riket. I starten forfølgte keiserne kristne. Men i 380 edt., under keiser Theodosius, ble kristendommen offisiell statsreligion.

Dette var en revolusjon. I løpet av noen tiår gikk Det romerske riket fra å forfølge kristne til å gjøre paganisme ulovlig. Romerske templer ble omgjort til kirker. En keiser som før var «øverste presteinspektør» for romerske guder måtte nå svare for en kristen biskop.

Dette endret ikke bare religionen – det endret strukturen av makten. Kirken ble en egen makt-institusjon som rivaliserte med keiseren.

3. Militær-ekspansion når toppunktet (117 edt.)

Under Trajan nådde Det romerske riket sitt maksimale geografiske område: fra dagens Skottland i vest til dagens Irak i øst. Trajan tilføyet Mesopotamia, Syria, og Arabien til imperiet gjennom militærmakt.

Men her lå en stor ironi: Trajan hadde ekspandert så langt at riket ble umulig å forsvare. Linjene var for lange. Militæret kunne ikke forsvare all grensene samtidig.

Dette var starten på slutten – ikke fordi riket ble mindre, men fordi det hadde nådd sitt grense for hva militærkraft kunne opprettholde.

4. Riket blir delt (285 edt.)

Med 280 edt. var Det romerske riket så stort og så vanskelig å styre fra en enkelt sentral at keiser Diocletian besluttet å dele det i to deler: en vestlig (med hovdstad i Rom) og en østlig (med hovedstad i Konstantinopel).

Denne delingen var tiltenkt å være midlertidig. Men den var permanent. Det Østlige Romerriket varte til 1453 edt., over 1000 år senere. Det Vestlige Romerriket kollapset i 476 edt.

Divisjonen av riket var både en styrke og en svakhet. Det gjorde det mulig å styre hver del bedre. Men det spaltet ressurser.

Tall og trender

Romerrikets oppgang og fall var ikke plutselig – det tok århundrer.

5. Barbarinvasjonene begynner (410 edt.)

I 410 edt. plyndret en barbarin-leder ved navn Alaric og hans vestgote-stamme Roma selv. Det var sjokk til hele verden. Roma hadde vært sivilisasjonens sentrum i over 400 år og ble nå plyndret av folk som romerne så på som «usiviliserte».

Alaric og hans folk ville bare ha rikdom og land. Men meldingen var klar: Det Vestlige Romerriket kunne ikke lenger forsvare seg mot eksterne trusler.

Fra 410 edt. til 476 edt. var det konstante barbarinvasjoner. Vandaler, Visigote, Franker – alle drømte om å ta over deler av imperiet.

6 & 7. Økonomisk kollaps og politisk kaos (440-476 edt.)

Under de siste 40 årene av Det Vestlige Romerriket var det kaotisk. Keiserne ble mindre og mindre mektige. Militærgeneraler tok over. Provinser erklærte uavhengighet. Skattesystemet kollapset.

I 476 edt. erklærte en germansk general, Odoacer, at riket ikke lenger eksisterte. Han avsetter keiseren og erklærer seg selv konge. Det Vestlige Romerriket var over.

Men – og dette er viktig – hadde Det Østlige Romerriket (Byzans) fortsatt 1000 år til. Og de romerske institusjoner overlevde i middelalderen gjennom kirken.

Fra historikar

"Romerriket falt ikke på en dag – det fragmenterte gradvis."

"Romerriket falt ikke på en dag. Det fragmenterte over hundre år. Keiserdømmet var svekket, økonomien var i kollaps, militæret var oppsplitta. Det var en langslow implosjon."