De 5 største vendepunktene i Romerrikets historie

En sivilisasjon som formet verden

Romerriket er kanskje historiens mest innflytelsesrike sivilisasjon. Fra små begynnelser på en liten høyde ved Tibertiversjøen til et imperium som strakk seg fra Britannien til Mesopotamia. Men hvordan skjedde dette? Og mer fascinerende – hvorfor kollapserte det?

Alle store reiker har kritiske øyeblikk hvor små hendelser eller beslutninger endrer kursen på deres historie. For Romerriket var det fem slike vendepunkter som bestemte dets skjebne.

Tall og trender

Romerriket dekket på sitt største omfang over 5 millioner kvadratkilometer og hadde cirka 70 millioner innbyggere, hvilket gjorde det til den største imperium verden hadde sett.

1. Augustus og slutten på borgerkrigene (27 f.Kr.)

Etter Julius Cæsar ble drept, falt Romerriket i kaos. Borgerkrig herjet i tiår, og republikkens institutsjoner var svekket til bristepunktet. Da Augustus kom til makten, endte han disse krigsene og etablerte det som vi nå kaller «Romarimpet». «Augustus var genial i at han bevarte republikkens former mens han faktisk innledet et absolutistisk styre,» forklarer historiker Dr. Marcus Whitfield fra Oxford University. Han opprettholdt senattet for å gi inntrykk av frihet, men han hadde reell kontroll over alt. Dette riket ville vare i over 400 år.

"Augustus bevarte republikkens former mens han faktisk innledet et absolutistisk styre."

2. Kristendommens adoptering (312 e.Kr.) og 3. Keiserdømmets splittelse (285 e.Kr.)

Da Konstantin den Store omvendte seg til kristendommen, skjedde en radikal transformasjon. En religion som tidligere var forfulgt, ble snart statens offisielle religion. Dette endret Romerrikets identitet på grunnleggende nivå. Samtidig hadde keiserne allerede begun å dele riket for å gjøre det lettere å administrere – Diocletianus delte det i fire deler.

Dette betød at Øst-Romerriket (senere Bysantinsk rike) og Vest-Romerriket fikk helt ulike skjebner. Øst forble kraftig og prospered i over 1000 år til, mens Vest-riket svekket og til slutt kollapset. Dette er kanskje det mest avgjørende vendepunktet – deling av makt.

4. Invasjonene og 5. Romerrikets fall (410-476 e.Kr.)

Fra 300-tallet e.Kr. begynte barbariske stammer – goth, vander, hunner og andre – å presse grensene til Romerriket. Vest-Romerriket hadde ikke ressursene til å forsvare seg selv. I 410 e.Kr. erobret Alarik og vesigothene Rom selv – noe som ble oppfattet som apokalyptisk.

I 476 e.Kr. avsatte germeren Odoacer den siste vestromske keiseren. Dette markeringen slutten på Vest-Romerriket, selv om ideen om Rom som en universal kraft fortsatte å påvirke middelalderen som fulgte. Vest-Romerrikets kollaps skyldtes ikke en singulær katastrofe, men kombinasjonen av økonomisk svakhet, politisk uro, og en fiende som rett og slett var for sterk å motstå.

En arv som lever videre

Romerrikets påvirkning på den vestlige verden er umulig å overvurdere. Vi arver dets juridiske systemer, dets språk (de romaniske språkene), dets infrastruktur, arkitektur og visjonen om et universalt imperium. Selv når riket falt, levde ideen om Roma videre.

Historikere fortsetter å debattere årsakene til Romerrikets fall – var det religiøst, økonomisk, militært eller kulturelt? Svaret er sannsynligvis: alt av det nevnte. Det som gjør Romerrikets historie så fascinerende er at det viser oss at selv de mest mektige sivilisasjoner er skjøre.