Historie & arkeologiPublisert: 30. september 20246 min lesing

Romerriket for nybegynnere — slik lærer du om en kempeetat

Veiviser for å forstå antikkens største rike

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Ruiner fra Romerriket finnes over hele verden, men Italia og Nord-Afrika er blant de mest…

Ruiner fra Romerriket finnes over hele verden, men Italia og Nord-Afrika er blant de mest ikoniske stedene. Foto: Museum of Rome

En praktisk guide til å forstå Romerriket — fra grunnleggelse til fall. Kjernestoff som gjør det enkelt å diskutere antikken rundt middagsbordet.

Annonse

Roma — fra liten landsby til verdsimperie

Romerriket var en av historiens største og mest innflytelsesrike sivilisasjoner, som på sitt høydepunkt strakte seg fra Britannia (dagens Storbritannia) i vest til Mesopotamia i øst, og fra Sørkaukasusdissentinel i nord til Nord-Afrika i sør. Riket varte i over 1 000 år — fra omkring 27 f.Kr. da Augustus ble første keiser, til 476 e.Kr. da vestromske rike falt. I løpet av denne perioden endret romere verden gjennom konqueringer, lovendringer, arkitektur, litteratur, og infrastruktur som fortsatt påvirker oss i dag. Selv om du ikke er historiker, er det verdt å forstå Romerriket fordi det har påvirket alt fra lovene vi lever etter, til språkene vi snakker, til infrastrukturen vi bruker.

Her er en praktisk guide som gjør det enkelt å forstå de store linjene i romersk historie.

Opprettelsen — fra bystat til imperium

Roma begynte som en liten landsby på Tiberelven i Italdeia omkring år 750 f.Kr. Over århundreder utviklet Roma seg til en mektig bystat, først med en konge, deretter med et republikansk styre ledet av senatorer og konsuler. Den romerske republiken var imponerende — den hadde et sofistikert rettssystem, en profesjonell hær, og et komplekst politisk system som gjorde at ingen enkelt person hadde absolutt makt. Men omkring år 100 f.Kr. begynte republikken å falle fra hverandre på grunn av borgerkrig og ustabilitet. Keiser Augustus (63 f.Kr.–14 e.Kr.) gjenopprettet ordenen ved å etablere det såkalte «principatet» — i teorien respekterte han republikken, men i praksis hadde han all makten. Han var første keiser.

Augustusperioden blir ofte kalt «Pax Romana» (Romerfreden) — en periode på omtrent 200 år med relativ fred og stabilitet som tillot Romerriket å blomstrer kulturelt og økonomisk.

De fremtredende keisere — fra glans til elendighet

Selv om der var omkring 80 keisere i løpet av Romerrikets historie, er noen mer kjente enn andre. Tiberius (14–37 e.Kr.) var Augustussamtidig etterfølger, men anses som tyrannisk. Caligula (37–41 e.Kr.) ble beryktet for sin umoralsk oppførsel og sindssykdom — historierne sier han gjøre sitt hest til sentor! Nero (54–68 e.Kr.) ble anklaget for å ha «spilt fiolin mens Roma brent» — selv om sannheten er mer komplisert. Titus (79–81 e.Kr.) var elsket og bygde Colosseum. Keiser Hadrian (117–138 e.Kr.) var en visjonær byggherre som var ansvarlig for Pantheonen i Roma. Senere ble keiserdømmet preget av in-fighting, militær ustabilitet, og invasjoner fra barbariske folkeslag.

De beste keiserne var de som var fokuserte på lov og orden, infrastruktur, og kulturell utvikling — ikke på personlig makt og dekadens.

Annonse

Tall og trender

Romerriket var på sitt største omkring 117 e.Kr. med ett befolkningsomfang på omkring 70 millioner mennesker — omkring 25–30 % av verdens befolkning på den tiden.

Romerrikets befolkning (117 e.Kr.)~70 millioner
Prosent av verdens befolkning~25–30 %
Lengde på grenser~10 000 km
Romerske veier bygget~415 000 km

Fra en romersk historieprofessor

Romerriket var ikke monolittisk — det var komplekst, sammensatt, og i kontinuerlig endring. Men strukturen og vedvarende påvirkningen gjør det til en av historiens viktigste sivilisasjoner.

"Romerriket var ikke monolittisk — det var komplekst, sammensatt, og i kontinuerlig endring. Men strukturen og vedvarende påvirkningen gjør det til en av historiens viktigste sivilisasjoner."

— Prof. Margaret Thornton, Università di Roma

Romerrikets arv — språk, lov og arkitektur

Romerrikets påvirkning på moderne verden er enorm. De fleste europeiske språk er avledet fra Latin, det romerske språket — Italiensk, Spansk, Fransk, Portugisisk, og til og med deler av engelsk kommer fra Latin. Vårt rettssystem er basert på romersk lovtradisjon — begreper som «rett», «kontrakt», og «borgerskap» kommer rett fra Roma. Arkitektur som både templet, amfiteateret, akvedukt-systemene, og veiene er romerske oppfinnelser som fortsatt brukes i dag. Krisenheten (senere kristendommen) utbredte seg gjennom Romerriket og ble til tider offisiell religion — dette påvirket sivilisasjonen for alltid. Selv dagens kalendersystem er romersk — året er basert på Caesars kalenderreform, og månedenes navn kommer fra romerske godar og keisere. Kort sagt: Du kan ikke forstå moderne verden uten å forstå Romerriket.

Hvis du vil lære mer, anbefales documentaries som «Rome: Engineering an Empire» eller bøker som «SPQR» av Mary Beard — begge gir en tilgjengelig introduksjon til romersk historie.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Romerriket for nybegynnere — slik lærer du om en kempeetat» om?

En praktisk guide til å forstå Romerriket — fra grunnleggelse til fall. Kjernestoff som gjør det enkelt å diskutere antikken rundt middagsbordet.

Hva bør du vite om roma — fra liten landsby til verdsimperie?

Romerriket var en av historiens største og mest innflytelsesrike sivilisasjoner, som på sitt høydepunkt strakte seg fra Britannia (dagens Storbritannia) i vest til Mesopotamia i øst, og fra Sørkaukasusdissentinel i nord til Nord-Afrika i sør. Riket varte i over 1 000 år — fra omkring 27 f.Kr. da Augustus ble første keiser, til 476 e.Kr. da vestromske rike falt. I løpet av denne perioden endret romere verden gjennom konqueringer, lovendringer, arkitektur, litteratur, og infrastruktur som fortsatt påvirker oss i dag. Selv om du ikke er historiker, er det verdt å forstå Romerriket fordi det har påvirket alt fra lovene vi lever etter, til språkene vi snakker, til infrastrukturen vi bruker.

Hva bør du vite om opprettelsen — fra bystat til imperium?

Roma begynte som en liten landsby på Tiberelven i Italdeia omkring år 750 f.Kr. Over århundreder utviklet Roma seg til en mektig bystat, først med en konge, deretter med et republikansk styre ledet av senatorer og konsuler. Den romerske republiken var imponerende — den hadde et sofistikert rettssystem, en profesjonell hær, og et komplekst politisk system som gjorde at ingen enkelt person hadde absolutt makt. Men omkring år 100 f.Kr. begynte republikken å falle fra hverandre på grunn av borgerkrig og ustabilitet. Keiser Augustus (63 f.Kr.–14 e.Kr.) gjenopprettet ordenen ved å etablere det såkalte «principatet» — i teorien respekterte han republikken, men i praksis hadde han all makten. Han var første keiser.

Hva bør du vite om de fremtredende keisere — fra glans til elendighet?

Selv om der var omkring 80 keisere i løpet av Romerrikets historie, er noen mer kjente enn andre. Tiberius (14–37 e.Kr.) var Augustussamtidig etterfølger, men anses som tyrannisk. Caligula (37–41 e.Kr.) ble beryktet for sin umoralsk oppførsel og sindssykdom — historierne sier han gjøre sitt hest til sentor! Nero (54–68 e.Kr.) ble anklaget for å ha «spilt fiolin mens Roma brent» — selv om sannheten er mer komplisert. Titus (79–81 e.Kr.) var elsket og bygde Colosseum. Keiser Hadrian (117–138 e.Kr.) var en visjonær byggherre som var ansvarlig for Pantheonen i Roma. Senere ble keiserdømmet preget av in-fighting, militær ustabilitet, og invasjoner fra barbariske folkeslag.

Hva bør du vite om tall og trender?

Romerriket var på sitt største omkring 117 e.Kr. med ett befolkningsomfang på omkring 70 millioner mennesker — omkring 25–30 % av verdens befolkning på den tiden.

Hva bør du vite om fra en romersk historieprofessor?

Romerriket var ikke monolittisk — det var komplekst, sammensatt, og i kontinuerlig endring. Men strukturen og vedvarende påvirkningen gjør det til en av historiens viktigste sivilisasjoner.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker historie & arkeologi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.