Fra republikk til imperium: Romerriket forklart

Fra liten by til mediterran supermakt

Romerriket begynte ikke som et imperium, men som en liten by på Italias vestlige område omkring 750 f.Kr. I følge romantisk mytologi ble Roma grunnlagt av tvillinger Romulus og Remus, som ble oppfostret av en hun-ulv. Mens dette er en legende, er det sant at Roma startet som en relativt ubetydelig bosetting på Tiber-elven.

I løpet av de neste 500 årene vokste Roma fra en liten by til den dominerende makten i Mediterran. Dette var ikke gjort gjennom fredelig ekspansjon, men gjennom militær erobring og strategisk allianser. Romerne var kjent for sin militære organisering og disiplin, som ga dem et stort fortrinn over konkurrenter. By for by, rike for rike, ble Roma stadig større.

Den romerske republikken (509-27 f.Kr.)

Fra omkring 509 f.Kr. etablerte Roma en republikk, som var en revolusjonær form for styre på den tiden. I stedet for en enekejser, var makten delt mellom flere senatorer og konsuler. Dette systemet var langt fra perfekt – det var full av korrupsjon, og makten var konsentrert blant de rike og privilegierte – men det ga Roma en form for interne kontroller som gjorde stabilitet stabil.

Under republikken vokste Romerriket kontinuerlig. De erobret Italia, deretter Kartagina (gjennom tre puniske krig), Makedonia, Grekenland, og til slutt Østen. På sitt høydepunkt i det første århundre f.Kr. kontrollerte Roma alt rundt Middelhavet. Imidlertid ble republikken til slutt ustabil under trykket av alt dette maktansvaret. Borgerkrig oppsto, og sterke generaler tok kontroll.

En av disse generalene var Julius Caesar, som erobret Gallia (nå Frankrike) og ble så populær at han truet senatet. Hans mord i 44 f.Kr. utløste nye borgerkrig, og det ble klart at republikken ikke kunne overleve så stor makt konsentrert.

Keiserriket (27 f.Kr. – 476 e.Kr.)

Da borgerkrigene endelig stilnet, tok en mann kalt Octavianus kontroll. Han forhandlet ikke som en diktator, men som en 'primus inter pares' – første blant likemenn. Senatet tillot ham kraftige posisjoner, og slik oppsto keiserriket. Octavianus tok tittelen Augustus, og under hans styre opplevde Roma en periode med mye fred og velstand som var kjent som Pax Romana.

I løpet av keiserrikts første århundrer blomstret Roma. Kunst, arkitektur, litteratur, og vitenskap florerte. Keisere som Augustus, Trajan og Marcus Aurelius er husket som store styrmenn. Det ble bygget fantastiske byggverk som Colosseum, Pantheon og de romerske vannledningene (akvedukter) som forsørget byene med rent vann.

Romerriket på sitt størst, under keiser Trajan (omkring år 117 e.Kr.), strekte seg fra Skottland i nord til Irak i øst, og fra Marokko i vest til Palestina i sør. Det var den største kontinuerlige keiserriken verden hadde sett, og dens påvirkning var enorm. Millioner av mennesker levde under romersk styre og lov.

Tall og trender

Romerrikkets befolkning på sitt høyeste var omkring 70-100 millioner mennesker. Roma-byen selv hadde omkring 1-1.5 millioner innbyggere, noe som gjorde det til en av verdens største byer på den tiden. Romerriket var det første sted hvor størstedelen av befolkningen levde i urbane områder.

Årsaken til Romerrikkets fall

Romerrikkets fall var ikke en plutselig begivenhet, men en gradvis nedgang som tok hundreder år. En faktor var økonomiske problemer – keiserne trykket penger som ikke var dekket av riktig verdier, noe som forårsaket inflasjon og instabilitet. En annen var politisk ustabilitet. I løpet av det tredje århundre var det omkring 50 keisere på 50 år – en kaos som svekket sentral makt.

Keiserriket ble også delt geografisk. For å håndtere den enorme størrelsen, ble det delt i øst og vest omkring år 285 e.Kr. Det vestlige imperiet var økonomisk mindre produktivt og svakere militært. Fra omkring år 370 e.Kr. begynte barbariske folkeslaget fra nord – Goter, Vandaler, Hunner – å invadere og angripe grensene.

Den endelige svekkelsen kom da vesteuropa kollapset i det femte århundre. I år 410 e.Kr. angrep gotene Roma-byen selv. I år 476 e.Kr. deponerte en barbarisk kommandør den siste vestromske keiseren. Dette markerer offisielt slutten på Vestrom, selv om det østlige imperiet (senere kalt Bysantins imperium) fortsatte i 1000 år til.

Romerrikkets arv lever videre

Selv om Romerriket falt for over 1500 år siden, er dets påvirkning enorm. Romersk lov, som vi har arvut så mye av, former fortsatt rettssystem over hele verden. Romerkirkens språk, latin, ligger til grunn for de fleste europeiske språk. Arkitektur, kunst, litteratur og filosofi fra romerske tider inspirerer fremdeles.

"Romerriket var ikke bare en politisk makt – det var et sivilisasjonssystem som gav kombinering kultur, lov og ideer som har ført til den dag i dag. Dens fall var ikke et tegn på svakhet, men av at den var så stor at ingen kunne opprettholde den på lange sikt."