Slik var det å være romersk borger

En morgen ved Tiber

Solen stiger over Rom rundt år 150 e.Kr. Marcus, en ordning handelsman i sin førti-årene, våkner i sitt lille leilighet i insulae – et trasig flerleilighetshus som er snublokker fra kollaps. Tak av tre som knapt holder, vegger som fukter, og stabil lukt av mennesker som bor altfor tett. Han deler leiligheten med tre andre familier, og lyden av hoggving og barn griner starter før solen er helt opp.

Marcus er ikke forsvinnede. Han er ikke en slaver eller filosof eller senator. Han er en av millionene som gjorde Romerriket til verden – mennesker hvis navn vi ikke vet, men hvis daglige valg og rutiner bygget sivilisasjonen som ennu påvirker oss 2000 år senere. Dette er hans dag. Dette er hans verden.

Tall og trender

Romerriket på sitt høydepunkt var verdens største militærmakt og økonomisk sentrum. Statistikker fra utgravninger og antikke kilder gir oss sjarmerende innblikk i faktisk livsstandard og daglige opplevelser av vanlige mennesker.

"Romerne så ikke verden slik vi gjør"

Dr. Sarah Mitchell, arkeoolog spesialisert på dagligliv i antikken, beskriver forskjellen mellom vår verden og romernes.

"Vi tenker på Romerriket som storslått, med marmor og gull. Men for vanlige mennesker var det knugende, skittent og ustabilt. Likevel fant de glede i små øyeblikk – et godt måltid, venner på badet, spill i hjørnet."

Forum og marked – sosial medisin

Marcus drikker billig vin og spiser brød og ost på et lokalt forum – det offentlige markedet hvor handelen og sosiallivet møtes. De fleste boliger mangler kjøkken, så forumet er både handel, arbeidsplass og sosialt senter. Her møter han naboer fra mange land – grieker, egyptere, nord afrikanere og germaner som jobber som håndverkere, soldater og slaver. Romerriket var global før globaliseringen hadde navn, og handelsnettverkene koblet kontinenter sammen.

Økonomien var basert på handel, og alle klasser møttes i markedene – selv om rangorden var streng. For en stavløs arbeider som Marcus var det forumet som ga livet struktur, kamerat og håp om at en dag kunne det gå bedre. Han kjøper sitt daglige brød fra samme bakari hver dag, kjender bakeren, og er kjent av andre som handler samme tid.

De offentlige badene – luksus for alle

Ettermiddag er det tid for baderiet – det offentlige badestedet som er Romerrikets svar på det moderne treningsstudioet. Et sted hvor menn samles for å vaske seg, utøve idrett og diskutere politikk. Kvinnene har sitt eget tidspunkt på dagen. Vannet er varmt, oppvarmet av undergroundige hypocaust-systemer – en romersk oppfinnelse som fortsatt imponerer moderne ingeniører.

Luften er full av damp, og det stinker av menneskekropper, duftoljer og svett. For Marcus er det et frirom fra sin klaustrofobiske tilværelse i insulae. Her er det en slags klasseløshet – eller så virker det i det minste slik. Mennesker av alle sosiale lag møtes ved badet. Slaver som tjener, håndverkere som avslutter sin dag, patriciere som diskuterer juridisk saker. I vannet var alle like – varme, fuktie og mennesker.

En verden større enn seg selv

Marcus går hjem som solen setter. Han arbeider morgen, og det var en lang dag. Han vet ikke at hans imperium vil falle på samme årtusen. Han vet ikke at historikere 2000 år senere vil analysere fragmenter av hans verden for å forstå sivilisasjon.

Han er bare en mann som lever sitt liv – et dagligliv som både er forunderlig fremmed og slikt fortrolig for oss moderne mennesker. Vi søker alle etter samme grunnleggende behov: mat, varme, samfunn og en smule håp for dagen som kommer. I Rom eller i Oslo, i år 150 eller år 2026 – mennesket forblir mennesket, og dagene fylles med små øyeblikk av glede, bekymring og arbeid.