Fra Sputnik til Mars: romfarten i 2027

En beep som endret verden

Den 4. oktober 1957 hørte verden en lyd som skulle endre menneskeheten for alltid. Beep. Beep. Beep. Det kom fra himmelen, fra en kunstig gjenstands som mennesket hadde bygget og sendt opp utover atmosfæren. Sputnik - som betyr 'reisekamerat' på russisk - var ikke større enn en basketball, men den var tyngre enn en mann. Og den viste verden at det noe helt revolusjoner hadde skjedd: menneskene kunne nå bygge ting som orbiterte Jorden.

Den gamle verden var plutselig foreldet. De smarteste minnene på jorden som var født før dette hadde aldri sett en kunstig himmellegeme. Nå var det der. Og det var russerne som hadde sendt den. Amerika panikkerte. Og romfarten som vi kjenner det i dag var født i det øyeblikket fra en kombinasjon av ambisjon, konkurranse og villskap.

Fra Sovjet til Mars: 70 års romfart

Romkappløpet som fulgte var ikke bare vitenskap - det var ideologi, nasjonsstolthet og en kjempe mellom USA og Sovjet om hvilket system som var best. Russerne vant de tidlige løpene: første dyr (Laika), første menneske (Gagarin), første kvinne (Valentina). Men USA tok turen rundt månen og sendte mennesker til månens overflate med Apollo-programmet.

De neste tiårene ble mer stabil: romstasjoner som Mir, Hubble-teleskopet som forandret vår forståelse av universet, og til slutt den internasjonale romstasjonen. Men fra midten av 2010-tallet skjedde noe annet: private bedrifter begynnet å sende raketter til rommet. SpaceX revolutionerte industrien ved å gjøre rakettene gjenbrukbare. Blue Origin, Virgin Galactic, og hundrevis av andre oppstart jobber på alt fra satellitter til månebasen.

Tall og trender

Romfarten har aldri vært mer aktiv eller demokratisert. Tallene forteller historien.

Fra drøm til virkelighet

Romastrofysikere ser noe helt nytt på horisonten.

"Vi er ikke lenger i en æra hvor romfarten bare er for nasjonale program. Vi er i en æra hvor enhver kan danne et romselskap hvis de har viljen og ressursene. Det demokratiserer rommet på måter som Gagarin aldri kunne drømt om."

Hva venter i 2027 og utover

Mennesker som reiser til Månens overflate og blir der i månedslange missioner. Mennesker som arbeider på Mars. Tusenvis av private satellitter som gir internett til hele verden. Astronauter som kommer fra Italia, Tyrkia, Nigeria og Vietnam. Barn som i dag er 15 år gammel skal muligens se mennesker bosette på Mars i løpet av sitt liv.

Den gamle romkapplopers dage av konkurranse og propaganda er borte. Nå er det mer om å virkeliggjøre drømmene som mennesker har hatt siden de først så stjernene. Vi skal se mennesker som tjener på romturisem, satellitter som lager kunstig regn, og en økonomi som ikke lenger er begrenset til Jorden.

Fra Sputniks beep til stjernene

Sputniks beep fra 1957 var startsignalet for menneskeheten største eventyr. Fra noe så enkelt og lite - en satellitt som sa beep - har det vokst til en hele industriell kompleks. Fra et romprogram kun nasjonale government kunne drive, til noe enhver med en idé og finansiering kan forme.

I 2027 vil vi se mennesker som arbeider i rommet og på andre planeter. Vi vil se tusenvis av mennesker som har vært i rommet. Vi vil se private hoteller på romstasjonen. Barn som vokser opp i dag vil ta det for gitt at mennesker kan reise til Mars. Fra beep til stjernene. Det er romfartens fortelling.