Romkappløpet: 5 hendelser som forandret verden

Da mennesket så at stjernene var nåbare

Den 4. oktober 1957 gjorde Sovjet noe som sjokkerte verden: de skyttet en kunstig satellitt til verdensrommet. Sputnik var ikke større enn en fotball, men den viste at mennesker kunne nå høyere enn noen gang trodde. De kunne bryte ut av jorden.

Amerika var sjokkert. Dette var ikke bare en teknologisk seier – det var en politisk seier for Sovjet under den kalde krigen. Amerikanerne skjønte at de måtte handle fort, eller verden ville tro at Sovjet var mer avansert teknologisk.

Det som fulgte var en 12-år lang konkurranse mellom de to supermaktene – ikke med våpen, men med raketter og romskip. Det var menneskehetens mest ambisiøse og dyreste prosjekt noensinne. Og det endte med at mennesket landet på månen.

Tall og trender

Romkappløpet ble menneskehetens største teknologiske innsats på kort tid.

1. Sputnik – Øyeblikket verden endret seg

Sputnik skrev ikke noe spesielt – det sendte bare radioSignaler tilbake til jord som bevis at det var der. Men det var nok. Det lille røde objektet som gikk rundt jord hver 96 minutter viste at mennesker hadde oppnådd noe som før var bare science fiction.

Amerika reagerte med frykt og frenesi. De kalte det «Sputnik-sjokken». Plansjeringene økte enormt for romteknologi og militær teknologi. Universitetene endret sine programmer for å fokusere på vitenskap og ingeniørfag. En helt bok om «missile gap» handlet om at USA var etter Sovjet.

Om du var barn i 1957 og sa «jeg vil bli astronaut», ville voksne ha ledd. I 1969 ville de sagt «ja, det er mulig nå». Sputnik endret hva menneskene trodde var mulig.

"Når jeg hørte at Sovjet hadde skyttet en satellitt til verdensrommet, skjønte jeg at verden hadde endret seg for alltid."

2. Yuri Gagarin – Det første mennesket i rommet

På 12. april 1961 sendte Sovjet Yuri Gagarin rundt jord i Vostok 1. Han var det første mennesket i verdensrommet – og han overlevde. Dette var en gigantisk seier for Sovjet.

Gagarin var ikke en militær pilot, men en vanlig jente fra en småby i Sovjet. Han ble verdenspårbetjent. Alle ville se ham, alle ville snakke med ham. Han ble et symbol på Sovjet-styrkje og menneskelig mod.

Amerika var nå helt desperat. De måtte få mennesker til rommet, og de måtte få mennesker til månen. Det var ikke lenger om vitenskap – det var om prestisje og politikk.

3-4. Apollo-programmet: Fra tanke til måneland

I mai 1961, bare tre uker etter Gagarin, sa Kennedy til Kongressen: «Jeg mener at denne nasjonen bør forplikte seg til å oppnå målet om å lande mennesker på månen før tiåret er ut.» Det var audacious. Ingen visste hvordan man skulle gjøre det.

Det fulgte ti år av febrilsk arbeid. NASA designet Apollo-romskipet, Saturn V-raketten, og instruerte hundrevis av astronauter og ingeniører. Det var det største og dyreste prosjektet verden hadde sett. Bare målet gjorde det mulig.

Under dette programmet sendte USA mennesker rundt månen, mennesker landet på månen, og mennesker bodde i romstasjoner. Hver suksess ble feiret som seier i den kalde krigen – og det var det, men det var også menneskelige prestasjoner som strekker seg langt videre enn politikk.

5. Apollo 11 – Mennesket på månen

Den 20. juli 1969, på direkte TV sett av 600 millioner mennesker, landet Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen. Armstrong sa de berømte ordene: «Det er ett lite skritt for mann, ett gigantisk hopp for menneskehet.»

Det var apoteosten på romkappløpet. Amerika hadde vunnet. Men det som var viktigere var at mennesket hadde nådd månen. Vi hadde bevist at med tankegang, kapital, og vilje kunne vi oppnå selv de største drømmer.

Etter Apollo 11 avtok interessen i romkappløpet. Sovjet og USA signed romavtaler, delte teknologi, og det ble mindre rivalisering. Romfart ble mer fredelig. Men det magiske øyeblikket – da menneskehetens tre mennesker så jorden fra månens overflate – det kan ingen ta fra oss.