Romkappløpet: Fra Sputnik til måneland

Sputnik – sjokket som sjokkerte verden

4. oktober 1957 sendte Sovjet opp Sputnik 1 – en 58 kilo satellitt som orbiterte Jorden hvert 96. minutt.

Amerikanske medier og politikere gikk i panikk – hvis Sovjet kunne sende noe til verdensrommet, kunne de sende atomvåpen på samme måte.

Virkeligheten var at Sovjet hadde vunnet den første runden av romkappløpet ved å være først, og USA hadde mye oppgaver å ta igjen.

Mennesket møter verdensrommet

12. april 1961 sendte Sovjet Yuri Gagarin opp som første menneske i verdensrommet – 108 minutter rundt jorden i Vostok 1.

Gagarin var en helt over hele verden, og Sovjet kunne igjen skryte av å være først.

Dette tvang USA til å handle raskt, og kort etter sendte NASA Alan Shepard opp på sin suborbital flyvning som første amerikaner i rommet.

Tall og trender

Romkappløpet kostet bilioner og endte med amerikanske seier, men begge landene oppnådde ting som før var umulig.

Kennedy slår ned handsken

I 1961 sa president John F. Kennedy at Amerika skulle sende mennesker til månen før slutten av tiåret.

Det var ambisiøst – NASA hadde ikke engang sendt mennesker til månen ennå, bare beregnet at det var mulig.

Men Kennedy hadde innforstått at romkappløpet var politisk, og først til månen ville vinne prestisjethroughkampanjen helt.

"Vi velger å gå til månen ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig – det vil mobilisere og måle det beste av våre ferdigheter."

Apollo 11: Mennesket på månen

20. juli 1969 landet Apollo 11 på månen med Neil Armstrong og Buzz Aldrin ombord.

Armstrong var den første som satte foten på månen – et øyeblikk som ble fulgt av 600 millioner mennesker på TV verden over.

Landingen var amerikanernes seier i romkappløpet, selv om Sovjet hadde sendt ubemannede sonder og roboter før dem.

Arven fra romkappløpet

Romkappløpet drev fram teknologi på områder som informasjonsbehandling, materialvitenskap og datasystemer som aldri hadde eksistert ellers.

Det inspirerte en hel generasjon til å bli ingeniører og vitenskapsmenn, og det viste at mennesker kan oppnå det som synes umulig med nok ressurser og vilje.

Selv i dag inspirerer månelandingen mennesker, og det finnes nye planer for mennesker til månen igjen.