Vi har testet Norges romværovervåking — verdt pengene for bedrifter

Når solen blir vår største trussel

Det finnes få ting som mennesket ikke kan kontrollere helt. En av dem er solstormer. Hver gang solen snur seg mot oss med et utslett av høyenergipartikler, kan det få alvorlige konsekvenser for både mennesker og teknologi her på jorden.

I mai 2024 rammet en alvorlig solstorm jorden og påvirket alt fra elektrisitetsnett til GPS-navigasjon. Millioner opplevde at smarttelefoner ikke fungerte ordentlig, at kraftlinjer slo ut, og at kritisk infrastruktur ble satt på panikk.

Norge har investert i et eget romværovervåkingssystem for å kunne varsle befolkningen og industrien når farlige solstormer nærmer seg. Vi har sjekket om disse systemene fungerer.

Tall og trender

Romvær koster store penger når det går galt. Solstormen i mai 2024 forårsaket tap på over 700 millioner euro globalt.

"En ny ekstremsolstorm kan koste oss over 2 billioner NOK hvis vi ikke er forberedt. Det er ikke en spørsmål om når, men om når."

Hva er romvær og hvordan oppstår det

Romvær starter på solen. Solens magnetfelt er komplisert og ustabilt, og av og til oppstår det eksplosive utslipp av energi kalt solflammor. Disse sender milliarder av tonn med plasma og høyenergipartikler ut i rommet, ofte rett mot jorden.

Når disse partiklene nærmer seg jorden, møter de jordens magnetfelt. Magnetfeltet beskytter oss fra det meste av den farlige strålingen, men når stormene er sterk nok, penetrerer de vårt forsvar.

For mennesker på romstasjonene eller flyer på polruter, kan romvær være direkte farlig. For befolkningen på jorden er teknologien normalt vårt største problem — når teknologien svikter, svikter også mye av det moderne samfunnet.

Vi testet Norges varslingssystem

Det finnes et internasjonalt nettverk av romværovervåkere som konstant holder øye med solen. Norge er forbundet gjennom EUMETSAT og direkte samarbeidsavtaler.

Vi kontaktet meteorologiske institutt og romfartsforum for å forstå systemene. Satellitter observerer solen, supercomputere modellerer romvær, og telekommunikasjonssystemer kan nå befolkningen i løpet av minutter.

Det viktigste spørsmålet var: hvor nøyaktig er varslene? Svaret er både ja og nei. Vi kan predikere at det kommer en storm med 12-24 timers varsel, men vi kan ikke alltid forutsi hvor alvorlig den blir.

Hvem drar nytte av disse systemene

Kraftselskaper er blant de første som trenger god romværprognosering. De kan forberede seg ved å redusere strømbeltastning eller å bytte ut kritisk utstyr.

Flyselskaper må vite når de må omrute fly over polruter. Satellittoperatører bruker romværvarsler til å kontrollere satellitter før stormer kommer.

For allmenheten er fordelen mer indirekte — en god romværvarslingstjeneste betyr at samfunnet ikke blir lamslått av solstormene. Det virker som penger godt brukt.

Verdt pengene, men fortsatt usikkert

Etter vår undersøkelse konkluderer vi at Norges romværovervåking og varslingssystemer er godt organisert og basert på solid vitenskap. Systemene fungerer som de skal, og de gir befolkningen og industrien kritisk informasjon.

Men det finnes fortsatt utfordringer. Varslenes nøyaktighet kan forbedres, og en virkelig ekstremsolstorm som en gang oppstod i 1859, kan fremdeles slå ut så mye infrastruktur at varslinger blir betydningsløse.

Likevel: ja, det er verdt pengene. Å investere i romværkompetanse er å investere i samfunnets motstandskraft.