Slik er det å oppleve romværbølger fra solen på jorda
Møter med forskere som studerer solstormer
Solflekkene sender bølger av energi mot jorden
Solflekkene øker, og solstormene blir sterkere. Vi har møtt forskere som studerer hvordan romværendringer påvirker atmosfæren vår og livet på jorden.
Solen sender ut mer enn bare lys og varme
På en kald novemberkveld møter vi solforskeren Inge Bekkestad på observatoriet nord for Oslo. Gjennom teleskopet ser vi solflekkene — mørke områder som kan være mange ganger større enn jorden. «Disse solflekkene er som solens værfronter,» forklarer Bekkestad. «Når de blir aktive, sender solen ut massive mengder energi mot oss.»
Solen befinner seg nå i høyaktivitetsfasen av sin 11-årlige syklus, som betyr flere solstormer som når jorden. For de fleste av oss merker vi lite til det — men det er veldig reelt for teknologien vår.
Vi har brukt dagen med Bekkestad og hennes kollegaer for å forstå hva som skjer når solstormene treffer oss, og hvorfor fysikere verden over følger nøye med på solen akkurat nå.
Når solen rister på magnetsfeltet vårt
Direkte oversatt kalles det «space weather» — romvær. Akkurat som på jorden har vi værtyper som er mer eller mindre voldsomt. En typisk solstorm begynner når plasma slippes ut fra solflekkene og beveger seg gjennom verdensrommet. Hvis jorden ligger i veien, treffer det oss.
Når solstormen nærmer seg, blir det som om solen rister på magnetsfeltet vårt. Jordens magnetosfære virker som en skjold som beskytter oss, men energien kan likevel påvirke atmosfæren. I nord og sør på jorden kan dette skape de vakre nordlysene, men det kan også forstyrre radiokommunikasjon og påvirke strømnettene våre.
«Solstormene varierer veldig i styrke,» sier forsker Åsa Lindgren. «Vi har alt fra små tilfeller som nærmest ingen merker, til store katastrofale stormer som kan lamme hele elektriske systemer.»
Tall og trender
Solflekk-syklusen varer cirka 11 år, og vi er nå nær toppen av den nåværende syklusen. I oktober 2024 ble den sterkeste solstormen siden 2003 registrert. Solstormer forårsaker årlig skader på satellitter og GPS-systemer for milliarder kroner verden over.
Solflekk-syklus11 år
Sterkeste stormOkt 2024
Årlig tap på satelitterMilliarder kr
Teknologien vår er sårbar — men vi vet det
En stor solstorm i 1859 ville i dag være katastrofalt. En tilsvarende storm ville potensielt slå ut strømnett over store deler av verden og lamme GPS-systemer i dager eller uker.
«Det er skarefaktisk at vi er så avhengig av elektronikk og satellitter at en stor solstorm kan påvirke oss så mye,» sier Bekkestad. «Men på den positive siden er det også det som gjør at vi investerer i å forstå solstormer bedre.»
Romselskapene bruker millioner på å overvåke solen og sende varslinger dersom en stor storm er på vei. Strømselskapene har beredskapsplaner, og satelittoperatører vet hvordan de skal beskytte sine instrumenter.
Det er som å se solen danse i atmosfæren
«Når solstormene kommer og vi ser nordlysene, er det solen som egentlig ringer på dørklokken vår. Nordlysene er beviset på at romværet påvirker oss direkte,» sier Bekkestad med glim i øyet.
"Nordlysene er beviset på at romværet påvirker oss direkte. Og ja, jeg blir aldri lei av det synet."
Forberedelse handler om å vite hva som kommer
Mens vi sitter på observatoriet og ser på solflekkene, forklarer forskerne at det viktigste de kan gjøre er å forutse når solstormene kommer. Med bedre varslinger kan strømselskapene og teleoperatørene forebygge mange problemer.
I de neste årene vil aktiviteten fra solen sannsynligvis øke enda mer, men det betyr ikke panikk — det betyr at vi må være forberedt. Norske forskerteam samarbeider med kolleger verden over for å bedre forstå solen.
«Solstormer er en påminnelse om at vi er del av et større kosmos,» avslutter Bekkestad. «Og det er grunnen til at vi studerer det.»
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Slik er det å oppleve romværbølger fra solen på jorda» om?
Solflekkene øker, og solstormene blir sterkere. Vi har møtt forskere som studerer hvordan romværendringer påvirker atmosfæren vår og livet på jorden.
Hva bør du vite om solen sender ut mer enn bare lys og varme?
På en kald novemberkveld møter vi solforskeren Inge Bekkestad på observatoriet nord for Oslo. Gjennom teleskopet ser vi solflekkene — mørke områder som kan være mange ganger større enn jorden. «Disse solflekkene er som solens værfronter,» forklarer Bekkestad. «Når de blir aktive, sender solen ut massive mengder energi mot oss.»
Når solen rister på magnetsfeltet vårt?
Direkte oversatt kalles det «space weather» — romvær. Akkurat som på jorden har vi værtyper som er mer eller mindre voldsomt. En typisk solstorm begynner når plasma slippes ut fra solflekkene og beveger seg gjennom verdensrommet. Hvis jorden ligger i veien, treffer det oss.
Hva bør du vite om tall og trender?
Solflekk-syklusen varer cirka 11 år, og vi er nå nær toppen av den nåværende syklusen. I oktober 2024 ble den sterkeste solstormen siden 2003 registrert. Solstormer forårsaker årlig skader på satellitter og GPS-systemer for milliarder kroner verden over.
Hva bør du vite om teknologien vår er sårbar — men vi vet det?
En stor solstorm i 1859 ville i dag være katastrofalt. En tilsvarende storm ville potensielt slå ut strømnett over store deler av verden og lamme GPS-systemer i dager eller uker.
Hva bør du vite om det er som å se solen danse i atmosfæren?
«Når solstormene kommer og vi ser nordlysene, er det solen som egentlig ringer på dørklokken vår. Nordlysene er beviset på at romværet påvirker oss direkte,» sier Bekkestad med glim i øyet.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
