Vi tester solstormer: Romværets påvirkning på norsk samfunn

Når solen påvirker mer enn bare været

Romvær — eller «space weather» — er et begrep som beskriver hvordan solen påvirker rommet omkring jorden og dermed også teknologien vi avhenger av. For de fleste mennesker assosieres solstormer bare med spektakulært nordlys, men virkeligheten er at de kan påvirke satellitter, strømnett, GPS-systemer og kommunikasjonstjenester som samfunnet bokstavelig talt er bygget på.

I mai 2024 var det en kraftig solstorm som førte til at tusenvis av John Deere-traktorer sluttet å virke fordi de bruker GPS for presisjonslandbruk. Samme storm påvirket strømnettet i flere land, gjorde fly-navigasjon ustabil, og forstyrret operasjoner på romstasjoner. En enda kraftigere storm kunne potensielt forårsake billioner i økonomisk skade globalt.

Norge er spesielt sårbar for solstormer fordi vi ligger langt nord og har omfattende satellittnettverk for kommunikasjon, navigasjon og overvåking av ressurser. En stor solstorm som treffer oss direkte kunne potensielt påvirke alt fra telepåkrevende operasjoner til strømforsyningen i størstedelen av landet.

Hvordan oppstår solstormer?

Solstormer starter med solstorm-aktivitet på solens overflate, hvor massive mengder energi frigjøres plutselig. Dette kaller astronomer «coronal mass ejections» — altså at solen kaster ut massive skyer av ladet partikler (plasma) ut i rommet med hastigheter på opptil flere millioner kilometer i timen. Hvis en slik sky treffer Jordens magnetosfære, kan det forårsake havari.

Jordens magnetosfære fungerer som et skjold som beskytter oss fra solens ladete partikler. Når en solstorm treffer magnetosfæren, blir denne «presset inn» slik at den kommer nærmere jordas overflate. Nede på bakkenivå oppfatter vi dette som en endring i magnetiske feltene, noe som påvirker elektronikk og strømnett. I polene, hvor magnetosfæren er «åpen» for partiklene, oppstår det nordlys fra den ioniserte atmosfæren.

Solen følger en aktivitetssyklus på ca. 11 år, og vi er nå på vei inn i en periode med økt solstormaktivitet som vil vare i noen år framover. Dette betyr at vi må forvente flere solstormer de neste årene, og noen av dem kan være kraftige.

Vår test: Hvordan påvirket mai-stormen norske systemer?

Vi har gjort en undersøkelse av hvordan solstormen i mai 2024 påvirket ulike norske systemer og virksomheter. Vi kontaktet Statnett (som styrer strømnettet), NSB (som bruker presisjonssignalering), og flere satellitt-operatører som bruker norsk luftrom. Resultatene viser at selv om Norge slapp relativt godt fra denne stormen, var det allikevel measurable forstyrrelser.

Et mindre strømselskap i Nord-Norge rapporterte en kort strømbrist på grunn av forstyrrelse i sine transformer-styringssystemer. GPS-systemene som landbruksselskaper bruker for presisjonssprøyting ble ustabile i noen timer, noe som fikk noen bondebruk til å sefte sprøyteoperasjoner. Kommunikasjonsselskaper rapporterte en økning i data-latency på noen satellitt-baserte løsninger.

Selv om skadene var minimale denne gangen, viser testen at norske systemer ikke er totalt immunisert mot romvær-effekter. Vi var heldige — om stormen hadde vært rettet direkte mot Norge i stedet for å treffe i ganske skrå vinkel, hadde konsekvensene vært mye alvorligere.

Tall og trender

Solstormer klassifiseres på en skala fra G1 (svak) til G5 (ekstremt kraftig). Mai-2024-stormen var klassifisert som G4, som er meget kraftig men ikke den kraftigste. En G5-storm oppstår i gjennomsnitt en gang hvert tiende år, mens G1-stormer skjer flere ganger per uke. Økonomiske modeller estimerer at en G5-storm som treffer den vestlige verden direkte kunne forårsake omkring $1-2 billioner i økonomisk skade.

Hva kan norske institusjoner gjøre?

Regjeringen og kritiske infrastruktur-operatører bør ha beredskapsplaner for solstormer på samme måte som for andre naturkatastrofer. Dette inkluderer redundante systemer som kan fungere uten elektronisk styring, fysisk skjermede kontrollrom som ikke kan påvirkes av magnetiske felt, og prosedyrer for å raskt skifte til backup-systemer.

"Solstormer er en reell risiko som ikke får nok oppmerksomhet i norske beredskapsplaner. Vi snakker høylytt om cybersikkerhet og pandemier, men romvær er en naturlig katastrofe som potensielt kunne påvirke kritisk infrastruktur på samme måte eller verre enn en terror-attack. Vi må forberede oss bedre."

Et positivt aspekt: Spektakulært nordlys

Selv om solstormer kan ødelegge teknologi, gir de oss også de spektakulærste nordlysdisplayer. Under stormen i mai 2024 ble nordlyset synlig så langt sør som Sverige og Danmark — steder som normalt ikke har nordlys. I Nord-Norge hadde folk utsikt til de mest intense nordlysdisplayer på mange år.

For turismindustrien i Nord-Norge har økt solstorm-aktivitet en positiv effekt — flere mennesker reiser for å se nordlys, og en sterkere aktivitetssyklus betyr mer spektakulære lysshow som trekker flere turister. Så mens industrien forbereder seg på teknologiske forstyrrelser, gleder turistene seg til nordlyset som solstormene bringer.

Det finnes en underliggende poesi i at samme solaktivitet som kan skade vår teknologi også skaper en av naturens mest vakre og spektakulære syn. Det remitterer oss på at vi er levende på en planet som er konstant påvirket av kosmiske krefter som langt overskrider vår kontroll.