Romvær vs jordvær — hva skjer der oppe?

En sky danser rundt solen

Mens du sjekker e-posten din på et rolig kontor, danser solen rundt seks millioner grader varm og sender ut plasma-bølger som reiser mot oss med hastigheten på halvparten av lysets fart. Disse bølgene kalles «solstormer» eller «coronal mass ejections», og de er blant de mest kraftige naturfenomenene i solsystemet vårt.

Denne plasma-strømmen når jorden etter omtrent åtte minutter av reisen fra solen, og når den treffer jordens magnetsfære, skjer magien — og kanskje også katastrofen. Magnetsfæren blir forstyrret, og det oppstår en «geomagnetisk storm» som kan påvirke absolutt alt fra strømnett til kommunikasjonssatellitter.

Romvær er en helt annen type værsystem enn jordvær — det har ingen regn, ingen vind, og ingen skyer, men det er like kraftig og like gjørende. I noen måter er det enda mer formidabelt enn verste jordvær, fordi det kan påvirke elektronikk og infrastruktur over store områder samtidig.

Vi skal sammenligne disse to værteypene og forklare hvorfor romvær betyr noe for deg selv om det skjer millioner av kilometer unna.

Romvær vs jordvær: Hvordan er de like?

Det første du bør vite er at både romvær og jordvær handler om energi som flyttes rundt. Ved jordvær, flytter luftmasser energi rundt og skaper vind og regn. Ved romvær, flytter plasma (ionisert gass) energi rundt. I begge tilfeller er det massive mengder av energi i bevegelse.

Begge systemene er uforutsigbare — du kan ikke alltid forutsi nøyaktig hvor en orkan vil treffe, eller nøyaktig hvor intensiv en solstorm vil være. Værforskerne gjør sitt beste, men både jordvær og romvær har overraskelser i seg.

Begge systemene kan få katastrofale konsekvenser om de er sterke nok — orkaner kan ødelegge byer og drepe mennesker, og solstormer kan ødelegge elektrisitet-infrastruktur for hele nasjoner og drepe mennesker ved å eksponere dem for radiasjon.

Og begge systemene har sykluser — orkaner oppstår oftere på bestemte tider av året, og solstormer har maksimum hver 11. år når solens magnetiske felt omorganiserer seg helt.

Solstormenes makt

En stor solstorm sender ut energi som tilsvarer milliarder av atombomber. Når denne energien treffer jordens magnetiske felt, oppstår en «geomagnetisk storm» som kan påvirke alt fra strømnett til GPS til radiokommunikasjon. En stor nok solstorm kan gjøre samtlige teknologi og all infrastruktur på planeten vår til ubrukelig.

Den mest kjente solstormen i moderne tid er Carrington-eventet fra 1859, som forårsaket nordlys så kraftig at folk kunne lese aviser på natta uten lys — og som sørget for at telegrafi-systemet kollapset over hele verden. Hvis en slik storm skulle skje i dag ville det være katastrofalt — estimater sier at det koster over 1 trillion dollar i skade hvis strømnett blir ødelagt i flere måneder.

Vi vet at verden har vært rammet av atskillige mindre solstormer siden Carrington-eventet, inkludert en i 1989 som tok ut hele strømnettene i Quebec i Canada, og en i 2012 som bare jammen skulle ikke treffe jorden. Vi var heldige at den gikk forbi.

Til lykke har jordens magnetsfære beskyttet oss fra flesteparten av solstormene — vi har ikke fått en «Carrington-event» siden den gang, men det betyr ikke at det ikke kan skje igjen.

Tall og trender

Solstormaktiviteten svinger i 11-årscykler, og vi er nå på vei inn i en peak-periode hvor solstormene blir flere og sterkere. Vi befinner oss nå i toppen av en såkalt «solar cycle», hvor maksimum av aktivitet forventes i 2024-2025.

Hvordan påvirker det deg?

Du merker kanskje ikke romvær direkte, men det påvirker deg gjennom moderne infrastruktur. Hver gang det kommer en sterk solstorm, flimrer lysene på strømnettet, GPS blir mindre nøyaktig, og mange satellitter må slåes av for å overleve.

"Romvær er ikke et abstrakt problem. Det påvirker alt fra telefonen din til kraftforsyningen. Vi må ta det alvorlig og forberede oss, fordi når det store eventet kommer, vil verden bli endret for alltid."

Hvordan beskytter vi oss?

Verden jobber nå aktivt med å forberede seg på større solstormer — blant annet gjennom bedre overvåkning av solaktiviteten og forbedring av strømnett-infrastruktur. Mange land investerer milliarder i å forberede seg på en stor solstorm.

Satellitter blir designet med bedre beskyttelse mot radiasjon, og kritisk infrastruktur blir hardnet mot elektromagnetiske pulser. Elektriske transformatorer, som er de svakeste lenkene i strømnettene våre, blir beskyttet med Faraday-bur og andre teknikker.

Norge er heldigvis beskyttet av både sin nordlige posisjon og sitt hydro-kraft-basert energisystem, som er mindre sårbar for romvær enn kullindustriene i andre land. Vannkraft lagrer energi mekanisk, ikke elektrisk, så den kan overleve elektromagnetiske pulser.

Likevel er det viktig å være klar over at romvær er en reell trusssel, og at verden må ta den alvorlig. En solstorm som Carrington-eventet i dag ville skade økonomien mer enn en verden-krig — noe som gjør forberedelse til en viktig nasjonalsikkerhetsprioritering.

Fremtidsscenarioer

Hvis en stor solstorm skulle slå til i dag, ville verden som vi kjenner den opphørt å eksistere i løpet av timer. Internett ville gå ned, elektrisitet ville forsvunne, og forsyningskjedene ville kollapse. Hospitaler ville ikke kunne redde liv, og befolkninger ville begynne å sulte i løpet av uker.

Det høres dystopisk ut, men det er en faktisk risiko som verden må forberede seg på. Sannsynligheten for en Carrington-event-lignende hendelse er omtrent 12% per 10-års periode — altså ganske sannsynlig innen din levetid.

Derfor er det viktig at verden forberer seg, at infrasturktur blir hardnet, og at vi ser på romvær som en seriøs trussel. Det er ikke science fiction — det er det nærmeste vi kommer «world-ending» scenarioer som er faktisk og påviselig.